firebird1365380441 Skrevet 7. september 2003 Del Skrevet 7. september 2003 Jeg blir sprøøø... For en liten stund siden ble pappan min sendt avgårde i ambulanse til sykehus med hjertetrøbbel. Nå sitter jeg her og er totalt på feil planet, men det er sikkert en vanlig reaksjon etter en slik opplevelse. Er helt utsvetta, kvalm, skjelver på hendene...kjeften er tørr som en ørken og hue er om mulig enda mer fylt av bomull. Fatter ikke hvordan alt dette skal gå ...familien, hverdagen, ...alt...kjenner bare at jeg er sliten langt inn i margen...ønsker meg laaangt bort, vekk...men så trenger familien min meg og jeg trenger dem. Noen ganger blir ting for tungt ... Men av en eller annen merkelig grunn kommer jeg meg alltid på beina etter en stund med styr og sutring. ..bare faren min blir bra nå, da skal jeg holde kjeft og ikke tenke negativt igjen på leeenge. Blir bare så trist over at livet hans må være på den måten. Hva slags liv er det å ikke kunne gjøre noe som helst uten å få hjertetrøbbel?Jeg fatter ikke at han holder ut- jeg hadde kjørt meg langt ut for stupet for lenge siden, hadde det vært meg. Sørens liv! Sørens det meste...akkurat nå.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kizza1365380506 Skrevet 7. september 2003 Del Skrevet 7. september 2003 Min sympati er med deg firebird. Sender en kjempeklem over eteren. ) Mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cilien Skrevet 7. september 2003 Del Skrevet 7. september 2003 Ville bare si at jeg - en person ved en datamasin som ikke kjenner deg - tenker på deg. Akkurat nå. Og senere også. Klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.