Bare lufte litt...

[lille engel]

Må bare lufte tankene litt...

lurer på så mye... er så forvirra... Alt er så trist, samtidig som alt er så bra. Har så utroli mye å være glad for, men samtidig har jeg lyst til å gråte hele tiden... har ingen å prate med, og akkurat det føles litt ekstra tungt... Men jeg er så redd for å skremme venner vekk eller å virke sytete.. Jeg har d jo egentlig så bra!

"tilstanden" min har resultert i at jeg ikke orker noe... jeg orker ikke gjøre noenting hjemme, og vil helst bare finne et hull i bakken som jeg kan hoppe nedi, og bli en stund, til jeg føler meg litt bedre... For dette kan da ikke være normalt?

Er ute med venner og har det egentli veldi gøy... eneste jeg har lyst til er å sette meg ned å gråte, for jeg føler meg så trist... Er på konsert sammen men ei veninne, og står midt i menneskemyderet som hopper og har d gøy... føler meg fremdeles like forbanna trist... Jeg blir gaaaal av å ha d slik.

Vet d går bedre om en stund, men nå har denne "perioden" vart snart et år.. litt slitsomt.

Jeg prøver å oppmuntre meg selv, og finne på gøye ting, nye ting, rare ting, intressante ting, og vil for all del ikke synke ned i depresjonen... men d er d jeg uten å ha vært klar over faktisk har gjort... jeg er blitt slukt! hmm...

har vært borti psykiatrien før, men kjemien var nok ikke helt perfekt med den personen jeg prata med der... så jeg vil ikke tilbake til han.. men men.. d går vel bra denne gangen og.. må d.. jaja...

hade bra, og lykke til alle dere der ute...

[Narcissius]

Takk, lykke til du også. Jeg vet akkurat hvordan du har det.