Hjelp med mor

[jostedalsrypa]

Min far døde for over fem år siden. Etter den tid har min mor hatt ( følt ) ham ved sin side. Hun har til tider vært sterkt deprimert, men vil ikke ha medisin for det. Hun bruker forresten nok til andre diagnoser. Bor alene i stort hus, med mye vedlikehold, stor hage og masse snø om vinteren. Men vil ikke flytte. De fleste av barna bor langt hjemmefra.

Nå døde min yngre søster, det var selvfølgelig vondt for alle. Men det er bare hun som har rett til å føle sorg - skal ha trøst og omsorg m.m. Det gjelder også min søsters barn. Nå ga hun beskjed om at min søster også er med henne overalt. For en stund siden var hun ikke der, men nå er også hun kommet til henne. Sa bare at da må hun ( mor ) ha tatt henne til seg. Det ville hun ikke svare på. Mor er 80 år. Hva skal vi gjøre ? Skal vi bare "jatte" med henne ? Legen vil hun ikke snakke med om slike ting ( hun er av den gammeldagse typen ). Han forstår henne likevel ikke han heller, det er det INGEN som gjør. Bare den som har opplevd det selv kan forstå noe sånt, men hun godtar likevel ikke de som har opplevd tilsvarende! Kan lege eller andre gi meg råd ? Er redd for neste vinter med henne i huset alene. Hun har også en del fysiske plager i tillegg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Dette er ikke lett. På den ene side er det lov å velge å være syk. Det er lov å la være å gå til lege. Det er også lov å velge å bo vanskelig og alene i et umoderne hus.

På den annen side føler dere barna ansvar for deres mor. Et sted går smartegrensen hvor en likevel løfter av røret og ber legen dra for å undersøke henne. Etter loven har dere rett og plikt til det dersom dere mistenker at hun har en alvorlig psykisk lidelse f.eks. en alvorlig depresjon. Det er lurt at dere barna diskuterer sammen og er enige på forhånd om de tiltak dere skal sette i verk.

Det virker på meg som om dere nå burde være svært nær/kanskje over den grensen hvor dere tross mors protester ber kommunelegen reise hjem til henne for å gjøre en vurdering.