Og så kommer tankene........ ;(

[x-woman]

Hei dere......

Er over det værste sjokket nå og prøver å tenke positivt framover. Takk for alle råd og positive oppmuntringer, de kommer veldig godt med. Jeg får satse på at andre gangen er det riktige for oss. Jeg har bestemt meg for å få hjelp med akupunktur en god stunf i forveien og så skal jeg få metformin. Slik at jeg håper å kunne få hjelp til å få meg en syklus og gå ned litt vekt.

Er det noen som vet hva anbefalt vekt er for å bli "lett" gravid ? ( BMI ? )Jeg må jo prøve å ha et realistisk mål...

Før jeg stresser videre med dette tror jeg kropp og sinn skal få slappe litt av. Jeg må også jobbe litt med meg selv og den dårlige samvittigheten jeg har overfor samboer. Det er jo jeg som ikke kan få barn! Han kunne ha funnet seg en ny dame og fått barn med en gang. Alle legene skryter sånn av sæd-kavlietet hans. ( noe av det beste de har sett )

Jeg vet at det er litt feil å tenke sånn, men jeg er jo medaktig å gi ham en sorg han kunne vært foruten. Han brøt skikkelig sammen i går kveld og jeg følte at jeg måtte være den sterke. Han er alltid så positiv mens jeg er den realistiske. Jeg tror jeg var mer forberedt på utfallet enn det han var. Det er jo tross alt min kropp det skjer i.

Nei , dette blir ingen vanlig helg for oss. Jeg håper den går fort over!

I mellomtiden trøster jeg meg med bamsemums og i morgen skal jeg kjøpe et dyyyrt digital-kamera ( som jeg ikke har råd til ). Men jeg må få tankene over på noe annet!

Et ønske om en god helg til oss alle sammen

[Lillemor73]

Hei forstår dere har det tøft nå, men ikke gi opp.

BMI skal være ikke være under 20 og ikke over 28 heter det. Det er/kan være vanskeligere hvis man er mer eller mindre.

Ønsker dere lykke til videre. Tenk positivt Husk at på neste forsøk så vet de litt mer om dere og hvordan de best skal medisinere deg osv. Det er bare å mote seg opp og stå på. Husk at sjansene er bedre neste gang

Mange klemmer fra Lillemor

[SkatCat]

Hei!

Leste innlegget ditt, og fikk lyst å svare deg.

Går utifra at du har PCO siden du skriver at du skal begynne på Metformin.

Jeg har PCO og fikk en gutt for snart ett år siden.

Gynekologen min sa at vi hadde minimale sjanser for å få barn uten hjelp, og henviste oss til IVF. Vi prøvde Inseminering en gang uten hell.

Jeg har lest mye om PCO selv, og fant ut at det viktige er å regulere blodsukkeret slik at insulinet (som er et hormon) ikke "forstyrrer" kjønnshormonene i kroppen min.

Jeg gikk på Metformin, og kjøpte boka til Fedon Lindberg.Folk får bare si så mye dritt om han som de orker, men den kuren er PERFEKT for PCO'ere. Jeg fikk regelmessig menstruasjonssyklus for første gang på X antall år, og BANG så var jeg gravid!

Jeg har tatt lap og eggstokkene mine er ikke fine, og mannen min sin sædkvalitet var ikke særlig bra, men vi ble gravid ja!!

Jeg fortsatte på Metformin i 2/3 av svangerskapet.

En lege på St Olavs hospital sa til meg at å gå ned 5% av kroppsvekten var veldig gunstig, for å bli gravid, uansett startvekt. Dvs, er du 100 kg, så gå ned 5 kg.

Ville bare fortelle deg min erfaring med PCO og Metformin og vektnedgang.

Lykke til!!

[Tavira]

Fikk bare litt lyst til å svare på innlegget ditt vedr. skyldfølelse, osv...

I vårt tilfelle er det mannen min det er noe "feil" med, dvs. dårlig sædkvalitet. Meg er det ingenting i veien med. Likevel (som du vet) så gikk det ikke bra på vårt første forsøk nå. Og han føler litt skyldfølelse vedr. dette. Men uansett hvor mange forsøk vi må ha for at dette skal gå i boks, så vil jeg aldri bytte ut mannen min. For uansett hva som skjer (eller kanskje ikke skjer), så er det han jeg vil leve livet sammen med - barn eller ikke. Og det er sikkert på samme måte mannen din føler også. Det er jo DEG han har valgt å leve livet sammen med!

Så fatt mot, dette skal gå bra det!! Våre etterlengtede barn SKAL vi klare å få, ikkesant!! Vi slår vel følge om noen måneder igjen...?!

*Klems*

[x-woman]

Hei!

Leste innlegget ditt, og fikk lyst å svare deg.

Går utifra at du har PCO siden du skriver at du skal begynne på Metformin.

Jeg har PCO og fikk en gutt for snart ett år siden.

Gynekologen min sa at vi hadde minimale sjanser for å få barn uten hjelp, og henviste oss til IVF. Vi prøvde Inseminering en gang uten hell.

Jeg har lest mye om PCO selv, og fant ut at det viktige er å regulere blodsukkeret slik at insulinet (som er et hormon) ikke "forstyrrer" kjønnshormonene i kroppen min.

Jeg gikk på Metformin, og kjøpte boka til Fedon Lindberg.Folk får bare si så mye dritt om han som de orker, men den kuren er PERFEKT for PCO'ere. Jeg fikk regelmessig menstruasjonssyklus for første gang på X antall år, og BANG så var jeg gravid!

Jeg har tatt lap og eggstokkene mine er ikke fine, og mannen min sin sædkvalitet var ikke særlig bra, men vi ble gravid ja!!

Jeg fortsatte på Metformin i 2/3 av svangerskapet.

En lege på St Olavs hospital sa til meg at å gå ned 5% av kroppsvekten var veldig gunstig, for å bli gravid, uansett startvekt. Dvs, er du 100 kg, så gå ned 5 kg.

Ville bare fortelle deg min erfaring med PCO og Metformin og vektnedgang.

Lykke til!!

Heisann, ville bare si tusen takk for kloke ord. Jeg tror du har veldig rett i det du sier. har hørt det andre steder også, så nå skal jeg begynne på en skikkelig kur. Det virker jo logisk så jeg håper og tror at det skal hjelpe. Det med PCOS er helt nytt for meg, så jeg leser og prøver å finne ut mer, men det er ikke så lett å finne ut om sjansene for å bli gravid. Men du har jo blitt gravid så det er jo positivt!

[x-woman]

Fikk bare litt lyst til å svare på innlegget ditt vedr. skyldfølelse, osv...

I vårt tilfelle er det mannen min det er noe "feil" med, dvs. dårlig sædkvalitet. Meg er det ingenting i veien med. Likevel (som du vet) så gikk det ikke bra på vårt første forsøk nå. Og han føler litt skyldfølelse vedr. dette. Men uansett hvor mange forsøk vi må ha for at dette skal gå i boks, så vil jeg aldri bytte ut mannen min. For uansett hva som skjer (eller kanskje ikke skjer), så er det han jeg vil leve livet sammen med - barn eller ikke. Og det er sikkert på samme måte mannen din føler også. Det er jo DEG han har valgt å leve livet sammen med!

Så fatt mot, dette skal gå bra det!! Våre etterlengtede barn SKAL vi klare å få, ikkesant!! Vi slår vel følge om noen måneder igjen...?!

*Klems*

Hei og takk for meningen din. Du har jo egentlig rett, men det er tungt å tenke på det når man ser hvor lei seg ektefellen blir....

Jeg kunne ønske at jeg ærlig kunne si at jeg er verd å få ham uten å kunne gi ham barn. Håper at jeg kan det en dag....

Jeg ønsker å starte med et nytt forsøk, men jeg har ikke fått beskjed på når enda. De sa at jeg måtte ringe igjen om to uker! Egentlig er det likså greit, for det er deilig å få det litt på avstand. I det siste har alt dreid seg bare om babyer og praktiske ting rundt det. Jeg håper at livet kan dreie seg om noe annet i de neste ukene, men det er vanskelig for jeg begynner å grine for ingenting.....skulle tro hormonene var utav kroppen for lengst!

Vet du når du får starte igjen?

[Tavira]

Hei og takk for meningen din. Du har jo egentlig rett, men det er tungt å tenke på det når man ser hvor lei seg ektefellen blir....

Jeg kunne ønske at jeg ærlig kunne si at jeg er verd å få ham uten å kunne gi ham barn. Håper at jeg kan det en dag....

Jeg ønsker å starte med et nytt forsøk, men jeg har ikke fått beskjed på når enda. De sa at jeg måtte ringe igjen om to uker! Egentlig er det likså greit, for det er deilig å få det litt på avstand. I det siste har alt dreid seg bare om babyer og praktiske ting rundt det. Jeg håper at livet kan dreie seg om noe annet i de neste ukene, men det er vanskelig for jeg begynner å grine for ingenting.....skulle tro hormonene var utav kroppen for lengst!

Vet du når du får starte igjen?

Hei på deg!

Jeg vet ikke når vi skal starte opp igjen, men regner med at det blir i slutten av oktober?! Så kanskje vi får en kjempefin julepresang?? Håper det!!!!

Denne gangen skal vi prøve alternativ behandling underveis, og så får vi bare krysse fingre og tær for at det går bra denne gangen!

Jeg var helt sønderknust etter at forsøket vårt mislyktes. Klarte omtrent ikke å si et ord uten at det ble helt gråtkvalt. Så det er godt å få det litt på avstand og prøve å tenke på noe annet... Nå begynner vi å komme oss ovenpå igjen - og det er så godt!

Vi hørs da!