Alt rakner akkurat nå

[ulva]

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe særlig her inne. Siden jeg fikk den endelige diagnosen min føler jeg at livet er over. Jeg har ikke engang interesse for å holde den lille sosiale kontakten her inne.

Og nå begynner jeg å bli psykotisk igjen. Merker det på de kaotiske drømmene, og at det stadig glipper og jeg ikke kan skille mellom drøm og virkelihet. Jeg tåler så forbanna lite, og nå som psykiateren min har flyttet til nytt sted, samt at han ikke kan tilby meg mer enn en time i uka, at jeg og mannen min skal begynne i ny jobb og sønnen min har utviklet separasjonsangst etter at han begynte i ny barnehage og økonomisk er vi konkurs - ja, så føler jeg at det er mer enn jeg kan takle. I morgen skal jeg også på jobb. Sju timer på en lørdag med kundebehandling. Grøss og gru! Håper bare at det ikke tipper helt for meg mens jeg er på jobben. Det er den store skrekken. Psykiateren min har beordret høyere doser med anti-psykotika, men det tar jo tid før medisinen virker.

Er bare redd, ensom (er alene hjemme), og fortvilet. Jeg hater denne sykdommen, og hva den gjør meg til. Jeg som alltid klarte alt. Nå er jeg bare forkrøplet og syk.

[forbrenner]

Finner ikke ordene som jeg så gjerne skulle sagt i håp om at det kunne være litt trøst i dem til deg.

Synes du er knalltøff som jobber i det hele tatt når du har det så vansklig som du har det!

klem fra Ano

[mil1365380270]

Mener absolutt, på ingen måte, å bagatellisere tilstanden din, men:

-psykiateren min har flyttet til nytt sted, samt at han ikke kan tilby meg mer enn en time i uka

-jeg og mannen min skal begynne i ny jobb

-sønnen min har utviklet separasjonsangst

-økonomisk er vi konkurs

- I morgen skal jeg også på jobb. Sju timer på en lørdag med kundebehandling.

det der hadde ikke jeg heller klart uten å bære preg av det...

[ulva]

Mener absolutt, på ingen måte, å bagatellisere tilstanden din, men:

-psykiateren min har flyttet til nytt sted, samt at han ikke kan tilby meg mer enn en time i uka

-jeg og mannen min skal begynne i ny jobb

-sønnen min har utviklet separasjonsangst

-økonomisk er vi konkurs

- I morgen skal jeg også på jobb. Sju timer på en lørdag med kundebehandling.

det der hadde ikke jeg heller klart uten å bære preg av det...

Nei, du sier noe... Og dette er bare de ytre omstendighetene. Så kommer alle de indre problemene i tillegg. Vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette. På fredag fikk jeg beskjed om at jeg er grensepsykotisk igjen, og må passe meg. Ellers blir det ny psykose og ny innleggelse - er så redd at jeg kvier meg for å gå ut.

[mil1365380270]

Nei, du sier noe... Og dette er bare de ytre omstendighetene. Så kommer alle de indre problemene i tillegg. Vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette. På fredag fikk jeg beskjed om at jeg er grensepsykotisk igjen, og må passe meg. Ellers blir det ny psykose og ny innleggelse - er så redd at jeg kvier meg for å gå ut.

Du er allikevel en sterk kvinne ulva, du klarer å sitte her og skrive om det.

Du er reflektert, men redd... Skjønner at du er redd, men du må ikke glemme at det at du klarer å formidle det til andre, viser at du faktisk har mer kontroll enn mange andre. Tenk på alle de du møter, som tror de har full kontroll, men du vet av erfaring, at de kommer til å møte veggen...før eller senere... Alternativt er numne livet ut...