Når livet blir vanskelig..

[Gjest dukkelise]

...og man føler alt går til helvete,da er det lett å fyke til gammelt mønster..

Har følt over en tid nå att ting har vært så og si umulige komme forbi,og nå ble det da å fyke på gammelt mønster for å klare dagen som ble en løsning...en løsning som gjør det bare værre å være meg i flere dager..Mat...

Det var som å få tatt sin første rus etter lange tider uten noe...herlig godt,men samtidig så deprimerende pga du vet du må starte på nytt..

Føler jeg har lyst gi opp kampen mot maten nå...

[huufsa]

Kjære dukkelise..

Jeg vet jo så godt hva det dreier seg om. Men allikevel er det så vanskelig å finne det riktige å si, -det finnes liksom ingenting 'riktig' å si...

Man er så totalt alene om kampen.

Men du skal vite at jeg tenker masse på deg.

Ta en 'pause' fra kampen en stund?

Når man sloss som vi gjør, så er det så 'fokusert' at vi trenger en pause innimellom. Ellers knekker vi, som du gjør nå.

Ikke tenk på denne 'fienden' på en stund, som du hater så intenst.

La knekken komme, men ikke fokuser så veldig på den heller...

La ting være som det er littegrann, og slapp av og hvil deg nå, dukkelise.

Du har jo vært så tøff og flink så lenge, at du kan ta en pust i bakken nå.

Så finner du kanskje tilbake til 'gutsen' når du har fått kommet litt til deg selv.

Husk at du har meg, om du trenger meg. Glad i deg.

*go'klem*