utbrent

[Andala]

Jeg har en jobb som krever mye av meg. Jeg sitter alene hele dagen, har mye ansvar og bedriften går dårlig. Det er egentlig ikke min feil, men jeg har en tendens til å ta ting personlig. Jeg er sliten før jeg kommer på jobb, orker ikke gjøre noe, sitter og pusler med alt annet enn det jeg har å gjøre. Utsetter viktige oppgaver til siste liten, klarer ikke holde orden. Orker ingenting. Men egentlig tror jeg jeg gjør en ok jobb, selv om jeg aldri får noen tilbakemeldinger på jobben jeg gjør. Jeg føler meg helt tom, de gangene jeg er ivrig i jobben min føler jeg at det er til ingen nytte. Jeg er egentlig ressurssterk og flink, men får ikke brukt det jeg kan. Synes ikke jeg er til nytte, dessuten er det slitsomt for en sosial person å jobbe alene hele dagen. Jeg er også enslig privat. Jeg har lenge vært utslitt og deprimert på grunn av dette, men har en fastlege som synes folk syter for mye, tør ikke snakke om problemene med ham. Jeg søker andre jobber, men det er vanskelig å få noe nå. Har mye gjeld, kan ikke klare meg uten jobb eller med småjobber. Føler jeg er fanget i en felle. Jeg har begynt å trene noen kvelder i uka, og dette hjelper litt. Skjønner at jeg er utbrent, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette.

[frosken]

Kanskje det at du har begynt å trene kan gi deg det overskuddet du trenger i forhold til å takle hverdagen.

Hvis ingenting er bedre etter å ha trent noen uker, så synes jeg du skal snakke med fastlegen om hvordan du har det. Du kan jo starte samtalen med å si at du vet at han ikke er glad i sutring, men at du nå ikke ser noen annen utvei enn å drøfte situasjonen med han.

Lykke til med både treningen og evt. samtale med fastlegen!