SMS og email er mine 'krykkepiller'!

[Gjest ikke undertegnet]

Det som plager meg mest i mine deprimerte perioder er at jeg ikke klarer å ta kontakt med andre. Orker ikke at de skal høre skuffelsen i stemmen min over telefonen, hvis det jeg foreslår av aktiviteter ikke passer feks. Så terskelen for å ta kontakt var veldig høy før. Og folk har jo en tendens til å glemme dem som en aldri hører noe fra. Til slutt så tar færre og færre kontakt.

Men NÅ har jeg funnet min løsning på problemet. De jeg vil bli husket av sender jeg små koselige meldinger på SMS til. Eller en vits. Og alle får en SMS på fødselsdagen om ikke annet. På den måten har jeg oppnådd at folk har tatt kontakt med meg isteden. Så har det blitt byturer og besøk osv. UTEN at jeg selv må ta initiativet på samme måten som før. For mitt problem er ikke at jeg ikke orker være sosial, men jeg orker ikke ta initiativet når jeg er deprimert, siden jeg føler meg så lite underholdende.

Og så har jeg et par venninner som jeg mailer med. Vi holder hverandre oppe i hverdagen rett og slett. Forteller hverandre det som skjer på godt og vondt. Hjelper og støtter hverandre. Dere burde virkelig prøve!. Mye lettere å få sagt ting via tastaturet enn over telefonlinja. Kan stryke og rette så lenge du lyster. Rene terapien. Det er vi enige om.

Det er min måte å holde kontakt med nettverket på. Sa det tekniske fremskrittet er godt for noe! Ellers ville jeg saaaannsynligvis sittet her i full isolasjon nå.