ny kjæreste

[fuji1365380447]

Jeg har vært single i ca tre år, og har nå fått meg en vidunderlig kjæreste! Føler på meg at dette er riktig, og at dette kan vare.

Men jeg er så i tvil om hvor mye "alvor" man kan prate allerede tidlig i et forhold. Vi er begge i begynnelsen av 30 årene, så jeg har ikke lyst til å "kaste bort tiden" min, men samtidig er det jo litt voldsomt å begynne med de store samtalene etter kun en måned.

Når ville du føle deg komfortabel med litt mer alvorlige samtaler, om livet og kjærligheten, og om hvor man vil - og hva man vil ha?

Etter en uke?

Etter en måned?

Etter et halvt år?

[mil1365380270]

Finnes ikke noe fasit. Noen gifter seg og får barn, i den første flammende forelskelsen, andre venter og ser forholdet an.

Den eneste feilen du kan gjøre er vel å skremme partneren, ved å ta det opp før han er klar.

Hvis du ikke aner hva han tenker om sånne ting, vent til han sier noe, eller prøv å liste noe ut av vennene hans, uten at de skjønner det.

[favn]

Det gikk en uke her.

[snilen]

iallfall ikke før etter et halvt år... kanskje senere. noen liker jo å "tullekoseprate" om fremtiden veldig tidlig da, mens andre blir skremt av slikt... og så har det såklart noe med alder og modenhet og hvor man er i livet å gjøre... men det kan være dumt å stresse slikt.

[mrxx]

Hvorfor stresse så jævlig med dette? Det forandrer jo ikke fremtiden din noe vesentlig. Eller er det slik at du kaster h*n på dør hvis h*n ikke vil gifte seg og få barn innenfor den tiden du ønsker?

Hadde jeg fått meg ny kjærete og hun hadde begyntå snakke om barn og giftemål etter noen uker/måneder hadde jeg skygget banen. Slike emner er såpass alvorlig og har så mange forpliktelser at jeg ville ha blitt trygg på henne før jeg kastet meg ut i noe sånt. Viktig også å bli ferdig med den første stormforelskelsen først og ikke minst bo sammen for å se alle nykkene vedkommende har.

Hva er ett halv år i ett forhold?......... dere kjenner hverandre knapt.

[fuji1365380447]

Hvorfor stresse så jævlig med dette? Det forandrer jo ikke fremtiden din noe vesentlig. Eller er det slik at du kaster h*n på dør hvis h*n ikke vil gifte seg og få barn innenfor den tiden du ønsker?

Hadde jeg fått meg ny kjærete og hun hadde begyntå snakke om barn og giftemål etter noen uker/måneder hadde jeg skygget banen. Slike emner er såpass alvorlig og har så mange forpliktelser at jeg ville ha blitt trygg på henne før jeg kastet meg ut i noe sånt. Viktig også å bli ferdig med den første stormforelskelsen først og ikke minst bo sammen for å se alle nykkene vedkommende har.

Hva er ett halv år i ett forhold?......... dere kjenner hverandre knapt.

Jeg tenkte ikke bare på samtaler om giftemål og barn - dette handler overhodet ikke om å få ring på fingeren så raskt som mulig!

Jeg lurer bare på hvor raskt intimiteten om de store tingnen i livet kommer inn i et forhold? Hva slags forhold man har til sine foreldre, fortelle om evt. vonde ting fra fortiden, snakke om drømmer osv....

[Babette]

Jeg tenkte ikke bare på samtaler om giftemål og barn - dette handler overhodet ikke om å få ring på fingeren så raskt som mulig!

Jeg lurer bare på hvor raskt intimiteten om de store tingnen i livet kommer inn i et forhold? Hva slags forhold man har til sine foreldre, fortelle om evt. vonde ting fra fortiden, snakke om drømmer osv....

Min erfaring er at når man er veldig forelsket, stuper man veldig snart inn i de dype og intime og alvorlige samtalene. Da er kontakten intens, og jeg tror man har en instinktiv trang til å krype inn i hverandre. Etter hvert flater dette litt ut.

Jeg mener ikke at man inngår forpliktende avtaler om forlovelse og giftermål de første dagene - men man leker med tanken sammen.

[mrxx]

Jeg tenkte ikke bare på samtaler om giftemål og barn - dette handler overhodet ikke om å få ring på fingeren så raskt som mulig!

Jeg lurer bare på hvor raskt intimiteten om de store tingnen i livet kommer inn i et forhold? Hva slags forhold man har til sine foreldre, fortelle om evt. vonde ting fra fortiden, snakke om drømmer osv....

Jeg tror jeg ville ha vært litt reservert en god stund om de tingene som jeg ikke vil at andre skal vite noe spesielt om.

Med andre ord, ting som jeg absolutt ikke vil at andre skal vite, utenom kjæresten, hadde jeg ikke sagt i detalj, før jeg kjente kjæresten veldig godt. Så jeg var helt sikker på at hun ikke fortalte noe videre selv etter ett brudd. En person kan raskt forandre personlighet ved ett brudd og jeg ville være sikker på oppførselen hennes da.

Når du tror du vil kjenne noen godt nok til å fortelle noe? Hvor lang tid bruker du på å kjenne en person godt nok til å utgi for mye detaljer om deg selv? Det vil antagelig variere fra kjæreste til kjæreste og vanskelig for andre å bedømme.

Ting som ikke er farlig å si kan jo sies. Drømmer kan jo deles, det er ikke farlig, men rene personlige ting som du ikke ønsker skal ut til andre hadde jeg i alle fall ventet med til "hverdagen" har kommet og forelskelsen har gått over og jeg har bodde lenge sammen med henne.

[tjohei]

Synes det er unaturlig å snakke om giftemål og barn før man har blitt sammen.