sorg

[huufsa]

Vanskelig å formulere dette..

Venninden jeg hadde under oppveksten, -stedatteren til min overgriper. Hun er så bitter på meg, så utrolig bitter...

Jeg 'passet på' henne i alle år... Hennes stefar misbrukte henne... misbrukte oss... -og sikkert andre barn.

Selvfølgelig har/hadde hun det vondt.

Jeg trakk meg mere og mere fra rollen som 'påpsser'... -helt automatisk, tror jeg. Jeg hadde det så vondt selv. Så uendelig vondt!

Og det rare er at det ser jeg ikke før nå, når jeg har fått jobbet meg gjennom det værste.

Vi mistet kontakt med hverandre. Etter 22 år med 'avhengighet'... Vi gjorde 'alt' sammen!

Forrige gang vi snakket sammen bebreidet hun meg masse... -Jeg klarer vel ikke ta igjen med henne... - Men det virker som at det bare er 'henne' som har hatt det vondt. Det er 'henne' man må ta hensyn til.

Jeg har jobbet så intenst med meg selv... Jeg er en annen nå.

I sta tok jeg meg en tur opp til henne. Jeg kjente kulden.. - den enorme kløften mellom oss...

Jeg forsto at dette åpne såret aldri vil kunne gro.

Og jeg kjenner en dyp, dyp sorg.

Jeg er så uendelig trist akkurat nå.

[DIXI]

Kjære Huufse-tufsa mi!

Vil bare gi den en god, lang klem og si at jeg skjønner så inderlig godt hva du snakker om!!! Det var akkurat som jeg skulle ha skrevet deler av det du skriver selv - hvis du skjønner hva jeg mener. Bare at den som sviktet ikke hadde noe med voldtekten å gjøre, men like forbanna minner det du skriver om noe jeg har opplevd ganske nylig.

Så hva gjør vi? Reiser oss opp og går videre, slik vi alltid har gjort. Typisk oss, ikke sant?

Ikke vær trist og lei deg, vennen min. Forsøk å heve deg over dette, prøv å se at det er HUN som har et megaproblem, ikke du.

Klem fra en som virkelig bryr seg!

Lille Grete :-)

[huufsa]

Kjære Huufse-tufsa mi!

Vil bare gi den en god, lang klem og si at jeg skjønner så inderlig godt hva du snakker om!!! Det var akkurat som jeg skulle ha skrevet deler av det du skriver selv - hvis du skjønner hva jeg mener. Bare at den som sviktet ikke hadde noe med voldtekten å gjøre, men like forbanna minner det du skriver om noe jeg har opplevd ganske nylig.

Så hva gjør vi? Reiser oss opp og går videre, slik vi alltid har gjort. Typisk oss, ikke sant?

Ikke vær trist og lei deg, vennen min. Forsøk å heve deg over dette, prøv å se at det er HUN som har et megaproblem, ikke du.

Klem fra en som virkelig bryr seg!

Lille Grete :-)

Tusen takk for svar, Lille Grete :-)

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre, -om jeg skal 'ta det opp med henne' og konfrontere henne , om jeg skal prøve å 'gjøre det godt igjen'.. Om jeg skal droppe å ha mere med henne å gjøre,..

Jeg er inmari usikker.

Har en følelse av at hun kan 'trekke meg ned' og derfor kanskje lurt å holde avstand. Jeg merker jo allerede tendensen, -min "alltid tilstedeværende" dårlige samvittighet er jo i full blomst allerede.

Nei, det er ikke så enkelt.

Hva gjør du, Grete? Med dette du nevnte overfor?

Hever du deg bare over det?

*go'klem fra meg*

[DIXI]

Tusen takk for svar, Lille Grete :-)

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre, -om jeg skal 'ta det opp med henne' og konfrontere henne , om jeg skal prøve å 'gjøre det godt igjen'.. Om jeg skal droppe å ha mere med henne å gjøre,..

Jeg er inmari usikker.

Har en følelse av at hun kan 'trekke meg ned' og derfor kanskje lurt å holde avstand. Jeg merker jo allerede tendensen, -min "alltid tilstedeværende" dårlige samvittighet er jo i full blomst allerede.

Nei, det er ikke så enkelt.

Hva gjør du, Grete? Med dette du nevnte overfor?

Hever du deg bare over det?

*go'klem fra meg*

Først lot jeg meg såre - gang på gang. Nå ser jeg at det er vanvittig galt, og klarer å heve meg over det. Men jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte det altså!

Kan jeg - så kan du!

Klem fra Grete :-))

PS) Nå reiser jeg til darlingen på høstferie! GJETT om jeg gleder meg! Sukk!

[huufsa]

Først lot jeg meg såre - gang på gang. Nå ser jeg at det er vanvittig galt, og klarer å heve meg over det. Men jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte det altså!

Kan jeg - så kan du!

Klem fra Grete :-))

PS) Nå reiser jeg til darlingen på høstferie! GJETT om jeg gleder meg! Sukk!

Ha en god tur, og kos deg skikkelig!

:-)

*klem*

[Ritva]

Tusen takk for svar, Lille Grete :-)

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre, -om jeg skal 'ta det opp med henne' og konfrontere henne , om jeg skal prøve å 'gjøre det godt igjen'.. Om jeg skal droppe å ha mere med henne å gjøre,..

Jeg er inmari usikker.

Har en følelse av at hun kan 'trekke meg ned' og derfor kanskje lurt å holde avstand. Jeg merker jo allerede tendensen, -min "alltid tilstedeværende" dårlige samvittighet er jo i full blomst allerede.

Nei, det er ikke så enkelt.

Hva gjør du, Grete? Med dette du nevnte overfor?

Hever du deg bare over det?

*go'klem fra meg*

Kanskje du må stille degselv noen spørsmål....vil du konfrontere henne for å selv finne fred eller for at dere skal finne fred i sammen? Er det en mulighet tror du pr idag når hun bebreider deg og er bitter...og du kjenner allerede kulde-kløften mellom dere? -Og hvis du har den minste anelse om at hun vil trekke deg ned, så ville jeg holdt avstand...i hvertfall til duselv føler deg sterk nok til å stå imot hva hun sier og gjør mht hva du konfronterer henne med.

Dere har mistet kontakten og "avhengigheten"...så hva er vitsen Huufsa og sette segselv i en slik situasjon? Savner du henne som venninne...hva savner du...eller er det mangel på "oppgjørets" time, hør nå her...du er den ikke eneste som har det vondt og tøft med disse opplevelsene. Jeg har det også!...er det det du prøver å fortelle henne....Også kan du jo selv definere hva vennskap betyr for deg og om hun egentlig er berettiget til å ha deg som venn!?

-Og hvis du i tillegg år etter år har følt at det er du som gir og gir og ikke får noe tilbake...hva er det så du streber etter?

Husk også at du har kommet så langt i dine bearbeidelser, mens hun antageligvis ikke har begynt en gang..og dermed blir kløften mellom dere enda større. La henne ikke bli i RL og i dine tanker og opplevelser "huggestabbe" for sine ting...som hun må bearbeide når hun blir klar...om hun blir klar!

Dette kan du ikke gjøre for henne!

Det er ingen grunn for dårlig samvittighet, skyldfølelse overhodet Huufsa...du må gjøre det du må gjøre og hun må gjøre det hun må gjøre. Hvis hun ikke på noen måte strekker ut en hånd, så grip ikke etter en hånd som ikke er der! Likeledes, ikke strekk ut en hånd gang etter gang bare for å bli trykket ned hele tiden!

Dere har vokst i fra hverandre akkurat som ektefolk og kjærester gjør...og da går man gjerne "hvert til sitt"...Livet består av så mange faser både på godt og vondt....

Huufsa, det er klart det er en sorg, men kanskje er dette en sorg for den tiden som har vært mellom dere, men som ikke kan bli, fordi dere er på helt forskjellige "planeter" akkurat nå. Så derfor bruk krefter og energi på degselv...det er ikke egoistisk....det er en investering i degselv og alle de som er rundt deg som er glad i deg...setter pris på deg akkurat slik du er...Og da trenger du ingen som trykker deg ned!

Klem fra

[huufsa]

Kanskje du må stille degselv noen spørsmål....vil du konfrontere henne for å selv finne fred eller for at dere skal finne fred i sammen? Er det en mulighet tror du pr idag når hun bebreider deg og er bitter...og du kjenner allerede kulde-kløften mellom dere? -Og hvis du har den minste anelse om at hun vil trekke deg ned, så ville jeg holdt avstand...i hvertfall til duselv føler deg sterk nok til å stå imot hva hun sier og gjør mht hva du konfronterer henne med.

Dere har mistet kontakten og "avhengigheten"...så hva er vitsen Huufsa og sette segselv i en slik situasjon? Savner du henne som venninne...hva savner du...eller er det mangel på "oppgjørets" time, hør nå her...du er den ikke eneste som har det vondt og tøft med disse opplevelsene. Jeg har det også!...er det det du prøver å fortelle henne....Også kan du jo selv definere hva vennskap betyr for deg og om hun egentlig er berettiget til å ha deg som venn!?

-Og hvis du i tillegg år etter år har følt at det er du som gir og gir og ikke får noe tilbake...hva er det så du streber etter?

Husk også at du har kommet så langt i dine bearbeidelser, mens hun antageligvis ikke har begynt en gang..og dermed blir kløften mellom dere enda større. La henne ikke bli i RL og i dine tanker og opplevelser "huggestabbe" for sine ting...som hun må bearbeide når hun blir klar...om hun blir klar!

Dette kan du ikke gjøre for henne!

Det er ingen grunn for dårlig samvittighet, skyldfølelse overhodet Huufsa...du må gjøre det du må gjøre og hun må gjøre det hun må gjøre. Hvis hun ikke på noen måte strekker ut en hånd, så grip ikke etter en hånd som ikke er der! Likeledes, ikke strekk ut en hånd gang etter gang bare for å bli trykket ned hele tiden!

Dere har vokst i fra hverandre akkurat som ektefolk og kjærester gjør...og da går man gjerne "hvert til sitt"...Livet består av så mange faser både på godt og vondt....

Huufsa, det er klart det er en sorg, men kanskje er dette en sorg for den tiden som har vært mellom dere, men som ikke kan bli, fordi dere er på helt forskjellige "planeter" akkurat nå. Så derfor bruk krefter og energi på degselv...det er ikke egoistisk....det er en investering i degselv og alle de som er rundt deg som er glad i deg...setter pris på deg akkurat slik du er...Og da trenger du ingen som trykker deg ned!

Klem fra

Kjære Ritva!

Tusen takk for at du tok deg tid...

Jeg har tenkt, og kjent etter i meg selv;

Jeg ville nok konfrontere henne for å få fred med meg selv. Hadde vel i tillegg et håp om at hun også kunne få fred med meg...

Jeg føler nå at det kanskje er naivt å tro det.

Jeg er uansett ikke sterk nok til å utsette meg for hva en konfrontasjon kan innebære av følger. Det er kanskje best at hun ikke får vite hva jeg tenker om dette. "Oppgjørets time" vil nok skade mere enn deg gagner noen av oss.

Jeg savner henne ikke. Jeg har endelig fått et eget liv og en egen identitet.

Hun har som du sier ikke strukket ut noen hånd i det hele tatt etter 'bruddet'. Det er det bare jeg som har gjort.

Hun mener jeg har sviktet henne så totalt, at hun syns jeg fortjener å jobbe og trygle for å 'komme inn i varmen' igjen. Jeg kjenner henne...

Javel.. -hennes problem.

Sorgen jeg føler er for den tiden som har vært. Du har helt rett Ritva, jeg trenger venner som er på min egen planet. Hun og jeg kommer til å ha vanskeilg for å føre en samtale, vi er på totalt forskjellige nivåer.

Jeg (som alle andre) fortjener mennesker som setter pris på meg og som jeg kan sette pris på.

Jeg har grublet intenst et par dager på dette, jeg har lest svarene fra deg og Grete flere ganger. Og jeg har kommet fram til at livet går videre på den beste måten uten å ha noe oppgjør, -uten å utsette meg for hennes bitterhet på nytt.

Jeg er sliten og nede nå, min samvittighet har jobbet på høygir. Men jeg tror jeg er ferdig med det.

Jeg har forstått på andre at hun har snakket mye om mitt 'svik'. Jeg har aldri 'forsvart meg' mot dette,(for jeg snakker ikke om min situasjon eller mine opplevelser) men jeg går også ut ifra at de hun snakker med også ser hennes selvopptatthet. Det er jo stort sett oppegående mennesker.

Men tusen takk igjen, Ritva! For at du tok den samtalen med meg her om dagen, og for at du svarte meg så inngående her.

*takknemlig klem*