Sosial angst og tvangstanker... story of my life!

[Gjest forstyrra?]

Hei!

Jeg er en mann på 32 år som i hele mitt liv, i hvertfall så lenge jeg kan huske har slitt med en del saker. Jeg har aldri turt å fortelle det til noen før nå, men jeg antar de fleste jeg møter enten tror jeg er en komplett idiot eller forstår at jeg har problemer.

-Sosial angst: Jeg kan ikke prate med folk så lenge det er mer enn en annen person tilstede, jeg opplever i slike situasjoner alle kjente tegn på sosial angst. Men selvom det kun er en person

tilstede har jeg sjelden noe fornuftig å prate om, det går på vær og lignende interessante temaer.

-Tvangstanker1: De henger en "mørk sky" inne i hodet mitt som tvinger meg til å si til meg selv følgende"Jeg håper jeg dør nå, NEI NEI NEI NEI NEI...." Alternativt kan jeg bytte ut "jeg" med en person som står meg nær (Jeg vet, ganske sykt) Dette er noe som mer eller mindre foregår hele tiden og forstyrrer konsentrasjonen enormt.

-Tvangstanker2: Er nødt til å gjøre ulike ting mange ganger før jeg kan gå videre, f.eks. ta flere ganger på et dørhåndtak, lage en serie med hmm-lyder, løfte på benet et antall ganger, bevege musepekeren en rekke ganger over et ikon etc. En masse steder og situasjoner hvor det er et eller annet jeg er nødt til å gjøre. Disse er ofte kombinert med det jeg nevnte under tvangstanker1. Av og til utarter det seg til eksteme varianter av grimaser og kropps-vridninger som sikkert ville fått meg sperret inne dersom noen så det... Andre mere normale varianter er å sjekke om komfyren er slått av eller bekymre meg om hvor jeg la den tente røyken min, ligger den kansje et sted og setter fyr på huset? Tror jeg aldri drar hjemmefra uten å være bekymret for om huset brenner ned mens jeg er borte. I tillegg er jeg veldig bekyrmret for personer nær meg, kommer bilturen hennes til å gå bra, vil flyet hans styrte etc... Disse tvangshandlingene/tankene

tror jeg at jeg klarer å skjule for de fleste, jeg er ikke den typen du ser på gata som aldri klarer å komme seg framover fordi han må gå i firkanter og sette seg på huk... Stort sett gjør jeg det når ingen ser på... men da har jeg ingen mulighet til å hindre det.

-Dårlig selvtillit: Har vansker med å lære faglige ting, problemer med hukommelse, problemer med konsentrasjon. Alle disse tingene gjør at jeg har null tro på meg selv. I tillegg har jeg mange komplekser vedr. min kropp og mitt ustseende som jeg skal spare dere for.

-Depresjon: Jeg er ofte deprimert som en følge av alt dette. Jeg vil ikke si at jeg går ned i dype daler og kommer opp igjen, det er mere slik at jeg konstant er passe misfornøyd og deprimert. Som jeg nevnte tidligere har jeg vansker med å prate med flere personer, men det som ennå sykere er at de personene jeg faktisk er fortrolig med som gamle venner, nær familie eller min samboer klarer jeg heller ikke prate med, men ikke fordi jeg har angst, men fordi jeg blir sur når noen spør meg om noe som krever at jeg svarer... jeg forstår det ikke selv. Eneste som hjelper er en fest, da blir jeg full og kjempe-sosial...farlig.

Dette var litt om meg og det jeg sliter med, antagelig får jeg vel råd om å gå til psykolog... men det er et stort skritt. Er livredd for å bli satt på medisiner. Jeg vet hvor lett min familie

har for å bli avhengige av alkohol så jeg er redd for at jeg skal bli avhengig av medisiner... klarer ikke engang slutte å røyke.

[tjohei]

Det er veldig viktig at du søker hjelp for dette, for dette er alvorlige saker. Fastlegen din vil henvise deg til psykolog eller du kan kanskje ta kontakt med DPSen du tilhører. Ikke slit med dette alene. Det er ikke slik at du blir tvunget til å gå på medisiner eller gjøre ting du selv ikke vil hvis du oppsøker psykolog. Ingen kan tvinge deg til å gjøre noe du selv ikke vil hvis du da ikke er en fare for deg selv og andre.

[Jake1365380469]

Dette er nok relaivt alvorlig, ja. Men faktisk veldig vanlig! Sliter selv med mye av det du beskriver.Når det gjelder medisiner, er det konstatert innen forskningen at anti-depressive medisiner (SSRI-preparat mot bl.a depresjon, angst, tvangslidelser) IKKE er vanedannende. Så det hadde jeg IKKE bekymret meg over. Jeg vil råde deg til å kontakte psykiater, eller psykolog hvis du ikke vil ha/trnger medisin. Etter mange år med liknende problemer er jeg ikke i tvil et sekund ved å anbefale deg psykiater! Tro meg, har vært lenge i dette "gamet", på godt og vondt

[Jake1365380469]

Gå inn på denne siden! Veldig bra

http://home.no.net/habilnet/Tvangstanker-og-tvangshandlinger-behandlingsmetoder.htm

[Gjest forstyrra?]

Det er veldig viktig at du søker hjelp for dette, for dette er alvorlige saker. Fastlegen din vil henvise deg til psykolog eller du kan kanskje ta kontakt med DPSen du tilhører. Ikke slit med dette alene. Det er ikke slik at du blir tvunget til å gå på medisiner eller gjøre ting du selv ikke vil hvis du oppsøker psykolog. Ingen kan tvinge deg til å gjøre noe du selv ikke vil hvis du da ikke er en fare for deg selv og andre.

Ja, jeg får vel ta kontakt med fastlegen og blotte mitt sinn for han... og se hva som skjer...

Takk for svar

[Gjest forstyrra?]

Dette er nok relaivt alvorlig, ja. Men faktisk veldig vanlig! Sliter selv med mye av det du beskriver.Når det gjelder medisiner, er det konstatert innen forskningen at anti-depressive medisiner (SSRI-preparat mot bl.a depresjon, angst, tvangslidelser) IKKE er vanedannende. Så det hadde jeg IKKE bekymret meg over. Jeg vil råde deg til å kontakte psykiater, eller psykolog hvis du ikke vil ha/trnger medisin. Etter mange år med liknende problemer er jeg ikke i tvil et sekund ved å anbefale deg psykiater! Tro meg, har vært lenge i dette "gamet", på godt og vondt

Skal ta kontakt med lege nå, sette hjulene i gang. Tror dog det skal mye overbevisning til før jeg tør begynne på disse "Lykkepillene", for mye krangling om dem i de søkene jeg har gjort på nettet til at jeg stoler på det.... men kansje jeg blir overbevist vi får se.

Noen som har erfaring fra slike angst-ringer? Nettverk av personer med angst...kansje det er noe...hmm..

Takk for svar

[tjohei]

Ja, jeg får vel ta kontakt med fastlegen og blotte mitt sinn for han... og se hva som skjer...

Takk for svar

Allerede nå er du et laaangt steg på vei. Det begynner med innrømmelse om at man trenger hjelp og deretter er det å jobbe med problemet. Lykke til! Du vil nok få det bedre enn du har det i dag.

[tjohei]

Skal ta kontakt med lege nå, sette hjulene i gang. Tror dog det skal mye overbevisning til før jeg tør begynne på disse "Lykkepillene", for mye krangling om dem i de søkene jeg har gjort på nettet til at jeg stoler på det.... men kansje jeg blir overbevist vi får se.

Noen som har erfaring fra slike angst-ringer? Nettverk av personer med angst...kansje det er noe...hmm..

Takk for svar

Ja, angstringen kan nok være noe for deg.