Evig selvskader?

[Adriana]

Jeg begynte med småkutting i fingertuppene, fortsatte med større kutt, brenning, kloring, stikking med nål, forsøk på å brekke armer, slag mot hodet, unngå vann og mat i 3 dager, nærmere 100 overdoser med piller og har nå begynt å nekte meg selv å spise eller å kaste opp maten jeg spiser.

Når jeg slutter med èn form for selvskading så MÅ jeg begynne med noe nytt. Hva er vitsen med å anstrenge seg for å slutte å skade seg da? Jeg finner jo bare en måte som er enda verre? Selvskadingen blir jo verre og verre for hver gang...

Jeg er så avhengig av å ha kontroll at jeg faktisk mister kontrollen!

Sliten og lei av dette vanskelige livet...

[Gjest Saigon]

Jeg har erfart at selvskadingen forsvinner av seg selv når du ikke trenger den lengre. Man skader seg pga en underliggende årsak. Når denne årsaken blir bearbeidet så vil selvskadingen slutte fordi man ikke lengre har noen grunn til å skade seg selv.

Så det viktigste for deg er å få snakket med noen om det du sliter med slik at du kan få bearbeidet det du sliter med.

[frosken]

Hei Adriana!

Hvilken funksjon har selvskadingen for deg?

I forhold til hvilke mennesker har den en funksjon?

Hva oppnår du av positive effekter?

Hvem ønsker du skal slutte - du eller de rundt deg?

Hva ville ha skjedd om du sluttet helt?

Tror at slike spørsmål er viktig å reflektere over på en fullstendig ærlig måte.