Bekymringer over alt..

[Minniei]

Hei.

Jeg har veldig lyst på å bli gravid..men jeg er så veldig nervøs av meg da det gjelder sykdom ol. Derfor er jeg så redd for at hvis jeg blir gravid og går til legen så finner han ut at det er no galt med meg. For jeg regner jo med at man undersøkes da man er gravid.

Jeg er redd for å gå til doktoren bare jeg har f.eks halsvondt..Selv om jeg vet at det er halsbetennelse er det likevel noe i meg som sier at det kan være noe annet, og jeg er så nervøs før jeg går inn til legen at jeg blir helt ødelagt..

Jeg ble operert for en cyste på eggstokken for noen år siden, og siden da har jeg vært livredd for å bli syk. For da jeg gikk til legen den dagen de fant ut at jeg hadde den cysten trodde jeg aldri at det var noe galt med meg, jeg fikk helt sjokk og er livredd for at det skal være noe annet galt med meg hvis jeg går til legen igjen.

Magen min har helt siden før operasjoene vært større på den siden cysten var, men likevel er jeg livredd for at det er noe galt siden den er større der..Og det merker jo legen da han skal undersøke meg..

Har prøvd Zoloft, men det hjalp ingenting..

Noen med lignende problemer eller tanker om dette..?

[Kizza1365380506]

Jeg vil forslå for deg at du har med den en god venninne eller mannen/samboeren din til legen. Det har du rett på! Det er ingen skam i å være engstelig og det å få en slik melding når ingen er der til å støtte deg må jo selvfølgelig være ett sjokk.

Lykke til med graviditeten!

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ber deg tenke nøye over følgende:

Jeg synes du skal la deg behandle for din generaliserte angstlidelse (GAD)/ sykdomsangst _før_ du blir gravid.

Om du ikke gjør dette, vil sannsynligvis din nåværende sykdomsbekymring for deg selv bli 10 ganger verre i forhold til barnet.

I tillegg bør du tenke over hvordan det er å være barn og vokse opp med en så bekymret mor.

[Gjest Ble litt provosert]

Jeg ber deg tenke nøye over følgende:

Jeg synes du skal la deg behandle for din generaliserte angstlidelse (GAD)/ sykdomsangst _før_ du blir gravid.

Om du ikke gjør dette, vil sannsynligvis din nåværende sykdomsbekymring for deg selv bli 10 ganger verre i forhold til barnet.

I tillegg bør du tenke over hvordan det er å være barn og vokse opp med en så bekymret mor.

Jeg har selv GAD. En BEHØVER faktisk ikke bli en dårligere mor enn gjennomsnitter pga det!

Mener du at alle med GAD ikke er egnet som foreldre. Det er da mange andre egenskaper enn bekymringsangst som også kan skape problemer for barn. Jeg mener, NESTEN alle voksne individer her i landet har en eller annen 'raritet' i sin personlighet. Da må vi rendyrke genene da, for å slippe alle slags psykiske eller fysiske lidelser.

Og, en ting til, jeg beskriver mine plager i detalj her og overfor leger og psykiatere. Det MÅ sikkert høres helt forferdelig ut. MEN, i det daglige så blir jeg ikke oppfattet slik. Jeg KAN faktisk ta meg sammen overfor ungene. Jeg VET at bekymringa er uheldig, men JEG sliter med den. Det er ikke dermed sagt at ungene merker det hver gang jeg er engstlig.

På enkelte felter er faktisk andre 'normale' (dvs de går IKKE i terapi (!)) mammaer mer hysteriske enn meg. Vi er nervøse for hver våre ting. Mødre ER slik fra naturens side.

Å nesten foreslå et en ung kvinne med GAD skal avstå fra å få barn syntes jeg var ille. Det vil jo si at verken piller eller terapi eller egentrening har noen som helst virkning.

JEG velger å tro at de som har problemer, men er KLAR over sine begrensninger, er bedre foreldre enn de som har et overdimensjonert ego og verdens største selvtillit, og mener at de ALLTID tar de beste avgjørelser for barna sine. Spør voksne barn av slike foreldre, så skal du se hvilket svar du får. Hvis de ikke har blitt like 'overdimensjonerte' selv da...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har selv GAD. En BEHØVER faktisk ikke bli en dårligere mor enn gjennomsnitter pga det!

Mener du at alle med GAD ikke er egnet som foreldre. Det er da mange andre egenskaper enn bekymringsangst som også kan skape problemer for barn. Jeg mener, NESTEN alle voksne individer her i landet har en eller annen 'raritet' i sin personlighet. Da må vi rendyrke genene da, for å slippe alle slags psykiske eller fysiske lidelser.

Og, en ting til, jeg beskriver mine plager i detalj her og overfor leger og psykiatere. Det MÅ sikkert høres helt forferdelig ut. MEN, i det daglige så blir jeg ikke oppfattet slik. Jeg KAN faktisk ta meg sammen overfor ungene. Jeg VET at bekymringa er uheldig, men JEG sliter med den. Det er ikke dermed sagt at ungene merker det hver gang jeg er engstlig.

På enkelte felter er faktisk andre 'normale' (dvs de går IKKE i terapi (!)) mammaer mer hysteriske enn meg. Vi er nervøse for hver våre ting. Mødre ER slik fra naturens side.

Å nesten foreslå et en ung kvinne med GAD skal avstå fra å få barn syntes jeg var ille. Det vil jo si at verken piller eller terapi eller egentrening har noen som helst virkning.

JEG velger å tro at de som har problemer, men er KLAR over sine begrensninger, er bedre foreldre enn de som har et overdimensjonert ego og verdens største selvtillit, og mener at de ALLTID tar de beste avgjørelser for barna sine. Spør voksne barn av slike foreldre, så skal du se hvilket svar du får. Hvis de ikke har blitt like 'overdimensjonerte' selv da...

Jo lengre en har lidelsen, jo vanskeligere er den å behandle.

Å gå i behandling er tidkrevende. For småbarnsmødre kan det være vanskelig å finne tid til behandling inkl. hjemmeoppgaver.

Derfor står jeg fast på anbefalingen: Først behandling, deretter graviditet. Den motsatte rekkefølge kan være vanskelig å gjennomføre.

[shandy]

Du er for nervøs til å få barn. Få hjelp.

Når det gjelder tabletter så er jeg ikke videre begeistret for det under en graviditet. Mulig eksperten er uenig med meg her, men det får ikke hjelpe.

Mitt råd til deg, er å vente.

[Minniei]

Takk for alle svar. Forstår at jeg har et problem, og vil gjerne ha hjelp til å bedre det før jeg prøver å bli gravid.

Problemet er bare at jeg har prøvd..og det hjalp ingenting. Og jeg kan ikke tenke med å gå på tabletter med tabke på alle bivirkningene disse kan ha.