ensom..

[Camilla]

Det gode varer så altfor, altfor kort. Jeg prøver å tenke positivt, jeg prøver å tenke "Det er ikke noen big deal".

Jeg ble dumpet forrige torsdag. Det var ikke noe annet å forvente. Jeg liker ikke meg selv, klarer så vidt å se meg i speilet uten å brekke meg, jeg har ingenting å gi, eller tilby, hvorfor skal han like meg bedre enn jeg liker meg selv? Så da ble det slutt, jeg vet ikke hva som gikk galt. Kanskje var jeg altfor mye, eller altfor lite. Eller begge deler på en gang.

Jeg har nesten ingen venner igjen. Jeg hadde mange før, vi hang sammen hele tiden. Men så sluttet jeg å drikke så mye, og jeg sluttet å ruse meg, og så forsvant de alle sammen en etter en. Så jeg tilbringer meste parten av tiden alene, håper noen kommer innom eller ringer, eller vil ha besøk når jeg ringer. Jeg er bare ensom og sitter i timesvis og stirrer i veggen.

Å spise går så som så. Noen dager går det bra, andre ikke. Spiser sånn en gang om dagen, prøver å la være å spy. Prøver desperat å holde hele livet mitt sammen, men det går ikke i lengden. Jeg er et isflak nå, et isflak som skal alle veier samtidig, jeg klarer ikke det. Jeg er sliten og lei, men mest av alt ensom.

Jeg bare sitter og venter på at ting skal bli bedre. Jeg gjemmer meg dypt under lag av dyner, der jeg føler meg trygg og lukker øynene mine og ber om bedre dager. Kan de ikke komme snart??

[Gjest hjelpsom idag]

Trist at du er så ensom, for at du har sluttet å ruse deg, er kjempeflott!!

Hva med å på være med på noe der du kan møte nye mennesker, kunne det vært noe å prøve?

[tjohei]

De gode dagene kommer ikke av seg selv. De må man jobbe hardt for, særlig når man sliter med seg selv. Det å legge seg under dynen kan kanskje være bra av og til, men ikke bli liggende der for lenge. Det viktigste er å aktivisere seg og kommme seg ut blant folk.

[Singularity]

*klem*

[Gjest dawn]

Har du familie som du kan gå til?

Som kan gi deg litt ro og "trøst"?