Nede for telling!

[Gjest sorgogkvide]

Jeg får ikke gjort noen ting. Er fullstendig tafatt og maktesløs. Dagene går bare bort i tåke. Ingen rundt meg skjønner noen ting, tror ikke legen min heller. Kona spør aldri om noe, hun lar meg bare sose rundt.. og jeg går og går, langt avsted.

Jeg har hatt én venn som har forstått, men hun er kvinne og er et fantastisk nydelig menneske. Og jeg liker henne sinnsykt godt. Tror det er gjensidig, men strengt forbudte følelser. Hadde det ikke vært for henne veit jeg ikke hvor jeg hadde vært idag.

Jeg har tatt av mange kilo og blårser i maten, blåser i å spise. Kan spise frokost, men lar være å spise mere den dagen. Lurer litt på om det er småfarlig. Får i meg bra med drikke. Er i kjempegod form fysisk, er 49, men ser ut som en tjueåring i kroppen, uten å ha slitt for det, vaskebrett og sånn Hugo Boss brystkasse! Men psykisk er jeg helt nede. Skal til legen imorra, for å forlenge sykemelding. Mildt sagt nedbrutt. Vet ikke hva jeg skal gjøre..

Bare for ordens skyld: Jeg har god utdannnelse og full jobb, er vant med å stå på og jobber vanligvis minst 50 timer pr. uke..

[Gjest ehhh]

Hadde du kanskje kunnet byttet ut skrytet ditt med tanker om HVORFOR du har det så forferdelig?

[Gjest skjerp deg litt for konas skyld]

Tror du er på galt forum. Du er forelsket, mann, og i midtlivskrisa.

[Gjest trallalla]

Narsissismens bakside?