Jeg tror jeg lever....

[hyl1365380564]

Har skrevet her inne tidligere,fått råd om å oppsøke hjelp.Jeg har vært for stolt,for sta,for redd.

For 12 dager siden banket hjelpen på døren min. Rett før jeg var i ferd med å gjøre slutt på alt.

Har vært innlagt på lukket avd,slapp over i åpen i går. Nå er jeg hjemme på perm.Det er så fullt.Jeg kan ikke sove på noen gang.

Jeg kjemper mot døden, og klamrer meg til livet.Det snakkes om et lys,jeg leiter,håper jeg snart finner...

Takk for all støtte og mange gode klemmer til dere alle.

[Blésha]

Jeg er så glad for å høre fra deg!! Har tenkt på deg hver dag i det siste, min venn!Hvor er barnet midt i det hele?

[hyl1365380564]

Jeg er så glad for å høre fra deg!! Har tenkt på deg hver dag i det siste, min venn!Hvor er barnet midt i det hele?

Jeg har heldigvis en god mann,en god svigerfamilie og familie,så barna blir passet godt på.

Det vondeste er at jeg er så sliten at jeg ikke klarer jobben som mamma selv.

Kommer nok sterkere tilbake en gang.Men forløpig har jeg nok med å være.

Kommer til å bli fulgt ned på støttesenteret av en sykepleier på sykehuset.Mannen min vil også være med.

Sliter med flashback og angst for tida. Ting går som en film i holdet på meg,men de verste "gjennopplevelsene"har roet seg litt nå.

Må nok en gang for alle gripe fatt i den hjelpen jeg kan få...må igjennom det..nå eller aldri.

Må bare finner litt krefter først.

*klemmer*