Gjest ikke_akkurat_nå Skrevet 12. oktober 2003 Del Skrevet 12. oktober 2003 Dette blir sikkert et innmari rotete innlegg, men men.... jeg har advart om det Jeg er gravid med mitt første barn... Og jeg sliter med vanskelige tanker nå, og mye kaos...føler jeg mister helt kontrollen her og føler meg allerede som en mislykket mor! Jeg er mislykket som gravid til og med..Jeg skal være glad jeg nå! Jeg skal juble og være overlykkelig! Men er jeg det? Nei da... Kanskje det er fordi jeg ikke våger å bli ordentlig glad.. for da kommer ungen til å dø.. da kommer noe slikt til å skje.. den kommer til å bli misdannet eller noe.. blir jeg glad så blir det en straff for det.. men det er jo helt dumt å tenke slik også!! Jeg har samtidig så innmari dårlig samvittighet også.. for at jeg ikke er overlykkelig.. så visst noe skulle skje ungen&...så vil det være min feil! Stakkars lille har en mamma som ikke er så mye glad som hun burde være...Hvorfor skulle jeg fortjene å få et velskapt barn? Barnet fortjener en bedre mamma en det jeg er.... Det er så vanskelig å se så langt fremover også... Det eneste jeg har sett fremover før , er når det har vært som verst og jeg bare har sett fremover til å gjøre slutt på det hele.. Jeg har hele tiden dårlig samvittighet for alle tankene jeg tenker! Jeg er ikke sammen med pappaen til ungen... og kjenner han heller ikke så godt og situasjonen der gjør ikke ting noe lettere! Jeg kommer til å måtte sende ungen til han. Da vil det være null sjanse for meg til å beskytte den, mens h*n er der.. Tenk om det hender ungen noe? Jeg grøsser bare ved tanken på dette...;og aat jeg ikke vil kunne være der og passe på!! Men samtidig så prøver jeg å si til meg selv at det kan være bra for ungen å ha pappaen sin også.. men det er så innmari vanskelig overbevise meg selv om det! Jeg stoler ikke på menn, og har ikke så god erfaring med de... Jeg er ikke noe flink til å prate om det jeg tenker.. selv om jeg virkelig ønsker jeg kunne.. og føler jeg trenger det.. Har lyst å blåse ut, om alle bekymringer, den dårlige samvittigheten, og alt dette.. har lyst å grine, men får det ikke til. Lar meg ikke selv få lov.. tør ikke gi slipp..tør ikke vise svakhet.. er redd for hva som vil skje da... Jeg er sikkert helt på jordet jeg... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122796-svangerskap-og-utsatt/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
girlunknown Skrevet 12. oktober 2003 Del Skrevet 12. oktober 2003 Du er ikke "på jordet". Jeg hadde det på samme måte som du da jeg gikk gravid. Gleden over barnet kom ikke før barnet var 6 mnd omtrent. Jeg er sammen med faren til barnet, men forstår frykten i forhold til å ikke kunne passe på ungen når han/hun er hos andre. Jeg føler det slik jeg også, de få gangene andre har passet barnet har jeg vært veldig bekymret for hvordan barnet har hatt det, selv om jeg vet at det blir veldig godt tatt vare på. Om du ønsker å snakke med meg om dette, kan du legge meg til på msn: [email protected] 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122796-svangerskap-og-utsatt/#findComment-743583 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mamma til gutter Skrevet 12. oktober 2003 Del Skrevet 12. oktober 2003 Kjære deg. Jeg vil bare si at jeg lider med deg. Selv har jeg en overgreps bagrunn, og har hatt to svangerskap. Det er ikke lett dette at du er bekymret for at pappa'n til ungen skal være en potesiell overgriper, jeg har de tankene av og til jeg også. Men det er slik at vi ikke klarer å beskytte barna våre 100 % uansett hva vi gjør for da må vi låse de inn på et rom og kun besøke dem selv. Kan du ikke forsøke å snakke med jordmoren din om dette? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122796-svangerskap-og-utsatt/#findComment-743631 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sanne03 Skrevet 12. oktober 2003 Del Skrevet 12. oktober 2003 Du er ikke "på jordet". Jeg hadde det på samme måte som du da jeg gikk gravid. Gleden over barnet kom ikke før barnet var 6 mnd omtrent. Jeg er sammen med faren til barnet, men forstår frykten i forhold til å ikke kunne passe på ungen når han/hun er hos andre. Jeg føler det slik jeg også, de få gangene andre har passet barnet har jeg vært veldig bekymret for hvordan barnet har hatt det, selv om jeg vet at det blir veldig godt tatt vare på. Om du ønsker å snakke med meg om dette, kan du legge meg til på msn: [email protected] Går selv gravid og mange tanker. Har blitt utsatt for overgrep. og det er vanskelig .skammer meg nesten over det noen ganger. redd ikke mamma følelsen skal komme. Og jeg synger ikke for barne stryker meg på magen. Da blir jeg bare uvel. jeg er sammen med barnefaren. men tørr ikke si noe til han om åssen jeg føler det.. Og jeg råder deg til å snakke med girlunknow .. er ei kjempe jente og snakke med å dele ting med.. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122796-svangerskap-og-utsatt/#findComment-743669 Del på andre sider Flere delingsvalg…
nikita70 Skrevet 12. oktober 2003 Del Skrevet 12. oktober 2003 kan ikke du printe dette ut og event gi til jordmor ? vet du blir en god mor :-) *klem* 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/122796-svangerskap-og-utsatt/#findComment-743708 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.