Som om jeg er i en ballong

[Gjest Fortrekker å være anonym i dag]

Hei.

Dette er merkelig men jeg må bare få det ut. Tankene bare kverner oppi toppen og jeg får ikke fred.

Min mann og jeg har det bra sammen, samlivet fungerer på en måte, dvs etter de forutsetninger vi har, siden jeg har en bakgrunn med overgrep, og har hatt en kveld nå for kun få dager siden der jeg hadde sex med min mann men trodde jeg hadde med en av mine overgripere.

Men jeg føler at jeg lever i en boble, ja som i en ballong.

Alt bare svever forbi, og jeg må konsentrere meg for ikke å bli rar.

Vi har to barn, som kom tett etter hverandre, de er under 2 år begge to. Jeg har født begge med k-snitt fordi jeg har den bakgrunnen jeg har samt en enorm fødselsangst.

Cluet er at jeg ikke har hatt følelse av at den minste er min, jeg har ammet og sånt, passet på at begge barna's behov er dekket, men likevel....

Jeg våknet i går at jeg hørte klynking i en vugge som står ved senga mi, og oppi der lå da minste mann.han er 3 mnd gammel.

Først i går oppfattet jeg faktisk at jeg har to barn.

Dvs at jeg har gått ien tilstand eller davle i 3 mnd og trodd i hodet mitt at jeg bare har et barn

Jeg har en stemme i hodet mitt som sier at jeg er mor til to overgripere, og at min mann skal lære dem opp. Noe jeg vet aldri vil skje da jeg er 10000000% sikker på at han ikke er den typen.

Hva gjør jeg?

Drar fra dem?

erklærer meg sinnsyk og forlater dem?

[solstrålen]

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen. Det var slik jeg fikk ordnet opp i livet mitt. Ring legen din. Han kan veilede deg og kanskje gi deg en time hos psykolog. Det er det eneste som hjelper. -Snakk med noen proffisjonelle! Lykke til. Jeg vet akkurat hvordan du har det.

[Gjest Maar]

Snakk med noen fortest mulig, for din egen del og for barnets del !