hater det....

[irre]

veit ikke hva jeg skal gjøre. alt har liksom gått kjempe fint i et halvt år nå, men plutselig fått tilbakeslag. Ting kommer plutselig tilbake i hodet, alt som har skjedd tidligere i livet, ting jeg trodde jeg var ferdig med for et halvt år siden. Og jeg syns det er ekkelt at jeg ikke takler det. Begynte om lørdagen, fortalte alt som har skjedd med meg til ei (venninne) ikke kjent hverandre så lenge. hun er 33, jeg selv bare 21, og liker å prate med de som er litt eldre. Men dette slapp jeg da ut i fylla såklart når vi satt å filosoferte på morrakvisten... Og hater meg selv for at jeg gjorde det.. Så klart ikke no farlig at hun veit det, men hvorfor??? Jeg er jo plutselig på bånn igjen etter den samtalen, skjønner jo selv jeg trenger å prate, men vil liksom at alle skal tro jeg har det bra.. Har jo denne maska som så mange andre bærer også.. Ble rett og slett syk på jobb idag og måtte reise hjem, syk av ingenting, plutselig bara kastet opp og ble dårlig.. HATER dette her... hvor lenge skal dette fortsette da?? Det er jo fader i meg 5 år siden og hatt hjelp..... Unnskyld, men veit ikke hvor ellers enn her jeg skulle gå akkurat nå...

Mvh irre

[mariamor]

Hei!

Flott at du fortalte det til noen, selv om det ble sagt i fylla. Er vel kanskje litt typisk, er ikke alltid like lett å si ting i edru tilstand...

Du sier at du hater deg selv for at du sa det til henne, kan det ha noe med at du plutselig ikke har full kontroll på det lenger, at du blir nødt til å forholde deg at hun nå faktisk "vet"? Og det er skummelt!

Vet ikke hvordan hun reagerte da du sa det, om det kan påvirke følelsen du nå sitter med. Men uansett så er jeg overbevist om at det å fortelle er en god start! Og ja, det er like skummelt hver gang, du slipper løs noen av dine innerste tanker og løsner litt på "kontrollen".

Du sier at det er 5 år siden det skjedde, og at du skulle ønske at det skulle ha "vært borte" nå, men ting tar dessverre lang tid. Men vet du hva? Ting blir faktisk bedre! Jeg sitter og tenker samme tanken innimellom, er over 10 år siden for min del og det er fryktelig frustrerende at det fremdeles spiller en aktiv rolle i min hverdag.

Jeg har i allefall fått god hjelp i at jeg nå endelig har fortalt det til noen av mine venner, er så godt å vite at noen vet, noen som kan støtte meg uten at jeg må forklare hvorfor når det stormer rundt meg!

Dette ble langt.. men jeg håper at denne jenta du fortalte det til stiller opp for deg!

Lykke til videre... og klisjeaktig nok.. -det vil bli bedre...

Stå på!

Klem

[irre]

Hei!

Flott at du fortalte det til noen, selv om det ble sagt i fylla. Er vel kanskje litt typisk, er ikke alltid like lett å si ting i edru tilstand...

Du sier at du hater deg selv for at du sa det til henne, kan det ha noe med at du plutselig ikke har full kontroll på det lenger, at du blir nødt til å forholde deg at hun nå faktisk "vet"? Og det er skummelt!

Vet ikke hvordan hun reagerte da du sa det, om det kan påvirke følelsen du nå sitter med. Men uansett så er jeg overbevist om at det å fortelle er en god start! Og ja, det er like skummelt hver gang, du slipper løs noen av dine innerste tanker og løsner litt på "kontrollen".

Du sier at det er 5 år siden det skjedde, og at du skulle ønske at det skulle ha "vært borte" nå, men ting tar dessverre lang tid. Men vet du hva? Ting blir faktisk bedre! Jeg sitter og tenker samme tanken innimellom, er over 10 år siden for min del og det er fryktelig frustrerende at det fremdeles spiller en aktiv rolle i min hverdag.

Jeg har i allefall fått god hjelp i at jeg nå endelig har fortalt det til noen av mine venner, er så godt å vite at noen vet, noen som kan støtte meg uten at jeg må forklare hvorfor når det stormer rundt meg!

Dette ble langt.. men jeg håper at denne jenta du fortalte det til stiller opp for deg!

Lykke til videre... og klisjeaktig nok.. -det vil bli bedre...

Stå på!

Klem

takk for svar, ble litt glad inni meg.. Måtte innom igjen og se om noen hadde svart. Leste det nye innlegget og kjente meg igjen.Er veldig sliten om dagen så kan ha mye med det å gjøre også. Er vel ofte da ting du sliter med kommer opp, typisk det..

Hun jeg fortalte det til tok det jo veldig bra, sa jeg bare måtte ringe, men det er det å ta den telefonen..Vil jo liksom ikke bry andre med mine problemer, føler da jeg kanskje bare gnager om samme greine om igjen... Mye som surrer i hodet nå gitt, er litt skjelven, rart og ikke ha den samme kontrollen over meg selv som jeg har hatt lenge nå... Men veit jeg bare må prøve tenke positivt da..Hørt den noen ganger kan du si...

Kanskje jeg ringer henne ikveld, får det kanskje litt bedere, må bare psyke meg opp.. Føler meg som en liten dritunge som trenger hjelp og litt trøst...

Men iallefall takk, koslig å få tilbakemelding...

klem

[mariamor]

takk for svar, ble litt glad inni meg.. Måtte innom igjen og se om noen hadde svart. Leste det nye innlegget og kjente meg igjen.Er veldig sliten om dagen så kan ha mye med det å gjøre også. Er vel ofte da ting du sliter med kommer opp, typisk det..

Hun jeg fortalte det til tok det jo veldig bra, sa jeg bare måtte ringe, men det er det å ta den telefonen..Vil jo liksom ikke bry andre med mine problemer, føler da jeg kanskje bare gnager om samme greine om igjen... Mye som surrer i hodet nå gitt, er litt skjelven, rart og ikke ha den samme kontrollen over meg selv som jeg har hatt lenge nå... Men veit jeg bare må prøve tenke positivt da..Hørt den noen ganger kan du si...

Kanskje jeg ringer henne ikveld, får det kanskje litt bedere, må bare psyke meg opp.. Føler meg som en liten dritunge som trenger hjelp og litt trøst...

Men iallefall takk, koslig å få tilbakemelding...

klem

Hehe... er ikke lett å ta den telefonen..

Er noe med at når man mest trenger noen å snakke med så blir det enda vanskeligere å ringe..

Men, jeg har erfart at folk flest tåler mye mer enn man tror! Et par ting å tenke på er det derimot. Viktig å ikke låse personen man snakker med for mye, som "ikke fortell dette til noen" o.l Det er ikke alltid enkelt å bære på andres hemmeligheter uten å kunne ha litt backup. Dette betyr imidlertid ikke at man skal la de få slenge ting rundt i hele vennekretsen.

Men du! Jeg ville tatt en prat med henne i edru tilstand.. blir nok ganske mye tøffere da, men nå vet hun i allefall hva det dreier seg om!

Venner kan gjøre ufattelig mye for en, men enkelte ting er greit å ta med fagpersoner, du sier at du har fått hjelp tidligere? Ta en vurdering på om du skal søke hjelp igjen. Denne venninnen kan være en flott backup støtte i forbindelse med dette også!

Håper denne venninnen stiller opp for deg! For å "bli kvitt" tankene som surrer i hodet, så er man nødt til å stole på andre, og gi slipp på den berømmelige kontrollen... enkelt å si, vanskelig å gjennomføre, men det blir ofte så mye bedre etterpå! Man går riktignok på trynet innimellom... men vennskapsforhold handler i stor grad om å gi og ta. En del føler seg også faktisk "beæret" over at man velger å dele slike "hemmeligheter" med dem. Det viser nemlig at man stoler på de!

Lykke til!