jeg klarte ikke mer...

[vanilje]

Etter enda en samtale med graving i vonde minner, så sa det pang i hodet mitt. Det gikk bare rundt og rundt i en umenneskelig smerte. Resultatet ble overdose og kutting, noe jeg ikke vet hva jeg skal tenke om i dag. Et tilbakeskritt ja, men jeg måtte være forberedt på at det kunne skje, sa behandleren min.

Jeg vet ikke hvor veien går videre nå, jeg har vanskelig å se for meg at jeg skal klare meg utenfor psykehus med det første, i hvert fall hvis terapien skal være like intens fremover. Jeg er på en avdeling nå der jeg ikke får noen slags oppfølging (de snakker ikke til meg, det er kun oppbevaring) og jeg trenger mer enn det. Men jeg har ikke lov til å si i fra om hva jeg trenger, derfor holder jeg kjeft.

Jeg er redd... redd for hva som skjer inni meg og redd for hva jeg kan finne på når jeg mister kontrollen, jeg vil jo leve! ...jeg er redd jeg har mistet meg selv oppi alt dette...

[leda]

Trist å høre at du har det så vondt. Jeg forstår - klorer meg fast til livet med fingertuppene selv for tiden.

Det er rart at terapien, som skal gjøre oss bedre, er så slitsom. Men, for å si det med en klisjè. Vondt skal vondt fordrive ;-)

Men jeg tror på at livet vil bli bedre for deg. Og du har nok ikke mistet deg selv, bare gjemt deg bort for en tid og kommer sterkere tilbake.

Klem fra meg

[Gjest Maar]

Hvorfor kan du ikke si ifra om hva du trenger ?

[Petroline]

Hm..

Er dette et tilbakesteg??

Har du ført tørt kjenne på det som er der??

Har du sagt til din psyk at du synes dette er tilbakesteg?kvifor trur du psyken sa dette kunne skje?

Klem

[vanilje]

Hm..

Er dette et tilbakesteg??

Har du ført tørt kjenne på det som er der??

Har du sagt til din psyk at du synes dette er tilbakesteg?kvifor trur du psyken sa dette kunne skje?

Klem

Det virker da som et tilbakested når man begynner med selvskading igjen, er det ikke?

Har ikke fått snakket så mye med behandler etter at dette skjedde, bare litt på tlf. Vi snakket mest om hva som skal skje videre, uten at vi kom frem til noen løsning.

[vanilje]

Hvorfor kan du ikke si ifra om hva du trenger ?

Jeg har aldri hatt lov til å si noe om egne behov eller be om noe. Om det er noe jeg har blitt lært eller selvlært, det vet jeg ikke. Jeg er redd for å få et nei, derfor lar jeg heller være med å be om noe. Jeg er også veldig redd for å være i veien eller at folk skal bli sinte på meg (noe jeg tror de blir hele tiden), derfor unnlater jeg å si noe som kan føre til konflikter.

[Gjest Maar]

Jeg har aldri hatt lov til å si noe om egne behov eller be om noe. Om det er noe jeg har blitt lært eller selvlært, det vet jeg ikke. Jeg er redd for å få et nei, derfor lar jeg heller være med å be om noe. Jeg er også veldig redd for å være i veien eller at folk skal bli sinte på meg (noe jeg tror de blir hele tiden), derfor unnlater jeg å si noe som kan føre til konflikter.

jobber du med det hos psykologen, det med å si ifra om dine egne behov ?

[vanilje]

jobber du med det hos psykologen, det med å si ifra om dine egne behov ?

Vi har ikke kommet dit ennå, det er så vanvittig mye annet så må tas tak i. Men vi kommer nok dit en dag.