Zava

[Anniken79]

Hei! Beklager at jeg ikke har svart før. Har ikke pc hjemme skjønner du. Jeg forstår at du har det veldig vondt akkurat nå, og at du trenger noen som kan lytte og forstå.

Jeg begynner med det du skrev i svaret til meg. Ingen, zava, absolutt ingen har rett til å tråkke over dine grenser. Selv om han var din kjæreste er det du som bestemmer om du vil ha sex eller ikke med han. Det at du føler at han presset deg eller manipulerte deg til å gjøre noe du ikke ville kan gjøre at du har det vanskelig nå. Det er ikke vanskelig å forstå at det gjør vondt når noen først invaderer kroppen din og deretter forlater deg selv om du til slutt har gitt ham det han ville ha. Og det er heller ikke vanskelig å forstå om du synes det er vanskelig å ha noe nytt forhold eller stole på noen igjen.

Så må jeg si at du har vært flink og tøff som ikke har gitt ham noe respons de siste gangene han har tatt kontakt med deg. Det er kjempebra:)

Zava, det gjør veldig vondt å føle seg brukt. Du sier at han på en måte var det eneste du hadde. Noe sier meg at det også er andre ting i livet ditt som kan gjøre at du har det vanskelig nå?! Stemmer dette, zava? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil. Men jeg lytter gjerne hvis du vil fortelle meg det. Du har allerede klart å si noe av det som er vanskelig.

Så nå kommer jeg til det andre innlegget ditt. Zava, du kan ikke få ut det vonde ved å kjære opp huden din og ta det ut, eller ved å skade deg på andre måter. Tro meg, det er ikke noe lurt. Jeg snakker av erfaring. Men du kan få det ut ved å snakke om det som er vanskelig, ved å skrike, hyle og slå på en pute eller boksesekk eller lignende. Eller skrive det ut av deg. Hovedsaken er at du får utløp for alle de vonde og sinte følelsene dine. Uten å skade deg selv eller andre.

Jeg har tro på at det hjelper å få det ut. Jeg har ikke kommet til målet selv. Jeg har det ikke bare bra jeg heller. Og det hender jeg både skriker og hyler og slår og skader meg selv. Men da er det viktig at jeg har noen rundt meg som kan hjelpe meg,passe på meg, støtte meg og trøste meg. Eller bare holde rundt meg. Og de har jeg. Men jobben må jeg og du og vi alle gjøre selv. Det er urettferdig, men sånn er det.

Jeg håper du kan føle deg så trygg på noen at du kan fortelle om følelsene dine til dem eller at du kan søke profesjonell hjelp. Det er ikke så skummelt som det kanskje høres ut som. Skal tenke på deg, zava. Klem fra en som forstår