er så sint og frustrert!! (langt)

[vanilje]

Prøver å gjøre en lang historie kort.

Begynte å fortelle om overgrepene til behandleren min for noen uker siden. Fikk fortalt inngående om to minner før vi måtte stoppe fordi jeg fikk så sterke reaksjoner (selvskading).

Er for tiden innlagt på en avlastingsavdeling, dvs, det er få personale på mange pasienter, det er ingen behandlere der, det er kun oppbevaring, men et sted å være. De har taklet dårlig at jeg har blitt dårlig og på mandag presterte en av de ansatte der og si til behandleren min at vi hadde timet det dårlig som hadde begynt å snakke om overgrepene mens jeg var innlagt der.

Jeg er nå så eitrende forbannet på den kommentaren. Vi har tatt det opp i dag. Behandleren min sier at kritikken var rettet mot henne og at hun er enig i den. Jeg derimot mener for det første at det er helt bak mål at man skal ha restriksjoner for hva man skal kunne snakke om i terapitimene når man er innlagt fordi avdelingene ikke takler at man blir dårlig. For det andre føler jeg at kritikken er rettet mot meg fordi jeg har presset igjennom at vi skulle snakke om overgrepene nå og at det faktisk er jeg som har snakket om det.

Jeg føler at jeg har gjort noe veldig galt, at jeg aldri skulle ha sagt noe om overgrepene. Jeg føler at den jobben jeg gjorde, som faktisk var jævlig vanskelig, bare blir kasta dritt på.

Har overhodet ikke lyst å dra tilbake til avdelinga i kveld, har lyst til å verbalt bite hodet av den første sykepleieren som prøver å spørre hvorfor jeg er sint. Føler meg misforstått... er sint og fortvilet og ser ikke helt veien ut av dette. Prøvde å ta opp saken i dag på en saklig måte, men det gikk overhodet ikke. Jeg skjønner rett og slett ikke avdelinga sin tankegang.

*puh* synes jeg ser det kommer røyk ut av ørene mine nå. Takk for at leste helt hit.

[Gjest snilt lite beist]

Skjønner godt at du er både frustrert og sinna. Kan tenke deg at hvis jeg hadde vært i ditt sted, hadde jeg garantert bitt hodet av den første og "beste" psykepleieren som viste seg.

Må du dra tilbake til avdelingen hvis du aldeles ikke vil? Hva holder deg for å dra dit( om du skjønner meg rett?)

Så synd at du ikke kan være her , på denne avd...men vi vet jo begge den "gode" grunnen i mot det også...arghh!

Jeg blir lei meg og sinna på dine vegne. Idiotisk av staben eller hva det nå er å omtrent gi deg kritikk for at du endelig greide å sette ord på noen av de overgrepene som skjedde. De burde ha fått seg en smekk på fingrene, de folkene der. Men siden de er det de er, er nok det å kritisere dem lettere sagt enn gjort.

Vet av egen erfaring at det å ta opp sånne ting med legene på selv en saklig måte, kan bli litt av en prøvelse. De har nesten alltid så mye bedre argumenter og ikke minst mere makt , enn en sjøl har. Og da føler en seg fryktelig liten, slem og fæl. Når det egentlig burde være de som skulle være ydmyke og i stand til å se at de faktisk har gjort en feil...

Jeg skjønner godt sinnet og frustrasjoenen din. Det er helt ok at du føler det sånn , det skal du ikke skamme deg over.

Andre burde skamme seg, men de leser vel ikke innleggene her....grrr...

Sender deg en stor klem, vennen og skal tenke positive tanker til deg.

Stooooooor, trøste klem fra

[goliane]

Bra at du er sint!

Du var tøff som snakket om overgrepene. Det tror jeg behandleren din syns også.

Men hun føler kanskje at hun har fått deg til å snakke om noe du ikke var sterk nok til å ta opp?

Men egentlig er det du som må bestemme hva dere skal snakke om i terapitimene. Om det å snakke om overgrepene gjør deg dårlig, så er det kanskje en "bivirkning" dere må akseptere. Gjennom å snakke, vil du garantert bli bedre på sikt.

Hun som sa det med dårlig timing var sværet lite profesjonell!!! Sier grrrrrrr i lag med deg.

Så vær sint med god samvittighet!

[Anniken79]

Hei! Jeg slår meg sammen med goliane og snilt lite beist. Synes du var tøff som snakket om overgrepene. Det er jo eneste måten å få gørret ut på. Og jeg synes også du har rett til å være sint. De folka skal være der for å hjelpe deg når du har det vanskelig, og de er betalt for å takle det. Så du har ingengrunn til å føle deg fæl og slem, eller ha dårlig samvittighet for at du har snakket. Det er bra at du snakket, du har grunn til å være stolt av det. Klem