Sexlivet mitt ødelagt for alltid?

[undrerinnen]

Hei..

Begynner å bli så mye som 3 år siden jeg sist var inne på dette forumet.. Har følt at livet har gått greit, at minnene har latt meg være i fred.. har rett og slett følt at jeg var kommet over det som skjedde.. Men så kom de tilbake igjen.. Bildene som ikke vil la meg være i fred når jeg lukker øynene, følelsen av å være skitten og -plutselig- bare måtte dusje, enten klokka er 1 eller 3 om natta.. Selv om jeg allerede har dusjet 2 ganger før den dagen.. Marerittene, angsten, tankene som surrer og surrer.. Hva var det egentlig som skjedde? Sa jeg klart nok i fra? Skjedde det mer enn jeg husker?

Det jeg tror er grunnen til at disse følelsene igjen oppsto, var at jeg for første gang på 3,5 år innledet et seksuelt forhold. Har styrt unna menn og sex i 3,5 år.. Tenkte jeg skulle konfrontere min egen frykt. Jeg VIL jo.. men samtidig blir jeg ikke kvitt følelsen av å være skitten.. Følelsen av at det å ha sex, faktisk er som å bli voldtatt og misbrukt på ny og på ny.. Akkurat i øyeblikket, når jeg har sex, går det bra. Jeg klarer t.o.m å nyte det, helt edru, noe jeg ikke klarte tidligere.. Men følelsen etterpå, og så får jeg plutselig panikk under samleie også, men tør ikke si noe.. vil bare komme meg vekk, føler meg fanget.. Uff.. dette ble bare surr.. men det er jo slik hodet mitt også er for tiden.. grubler så mye at jeg holder på å bli gal. Prøvde å snakke med fastlegen.. det hun kunne gjøre var å tilby meg vival.. er sexlivet mitt ødelagt for alltid bare på grunn av noe som skjedde for 4 år siden??

Hater dette.. har klart meg så bra til nå.. styrt unna alkohol, og sex, gjort det bra på skolen, jobbet, trent og vært aktiv, fremstådd som en glad person.. Nå begynner bare kg'ene å rase av meg.. lærerne på skolen tror jeg har begynt med stoff.. og vennene mine tror jeg har spiseforstyrrelser.. partneren min tror jeg ikke vil ha han fordi jeg aldri tar på han.. kan jo ikke si til han at jeg ikke klarer, at jeg synes det er ubeskrivelig ekkelt..

Vet ikke hva jeg skal gjøre.. vet ingenting.. vet bare at det var et forferdelig nederlag å få disse følelsene og tankene tilbake, når jeg trodde jeg var ferdig med det..

[Gjest lille-jenta-meg]

jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver.. Vondt å ha hatt sex med noen en bryr seg om og føle seg voldtatt, kvalmen, skitten, redd og lei seg.. Og ville bort istedenfor åligge nær etterpå..Å ikke ville fortelle, for ikke å såre..men du.. jeg tror likevel det er bedre å fortelle ham akkurat hvordan det er. Så kan kanskje dere finne en måte sammen å gå skritt for skritt frem til et sexliv som begge har det bra med...?