Hva gikk galt ....

[advanced1365380372]

I 5 år var jeg sammen med en veldig spesiell mann...Vi skulle gifte oss i september i år. To dager etter at brudekjole og alt var kjøpt inn gikk han fra meg...

Han var ikke alltid like snill, men jeg var utrolig glad i han...Tror jeg...

Men alikavel brukte jeg ikke lange tiden på å komme over han...Jeg fant meg en ny en fort, så en ny en så en ny en osv.... Fikk plutselig vanvittig mange venner og livet var bedre enn noensinne...

Har brukt sinnsykt mye penger, og jobbet derfor på en bordell en stund jeg da...Det gjorde meg absolutt ingeting å jobbe der engang...Har hatt foten innenfor sexbransjen før så steget var ikke så stort...

Tenker ikke så mye på det.

Men så...nå tør jeg nesten ikke ringe på døren til vennene min lengre for jeg tror de ikke gidder åpne når de ser det er meg. Jeg hører tlf HELE tiden, selv om den ikke ringer (tom når jeg er på jobb, hører jeg hjemmetlf) jeg føler alle snakker om meg, jeg bare venter på å bli oppsagt, og at barnevernet skal komme og hente guttungen...

Det var ikke slik for en mnd. siden....

Alt jeg vil nå er å drikke meg drita..hele tiden...at andre skal la meg være ifred, la meg være alene...med den døde mannen som jeg ser i sengen min ...

[Kizza1365380506]

Jeg vet ikke, men kan det være samvittigheten din som gjør at du føler det slik. Redselen for å bli oppdaget og sett ned på?

Uansett er det forståelig synes jeg. Iogmed at du har en sønn som du er redd for skal bli tatt fra deg.

Oppsøk hjelp, du har sikkert ingenting å være redd for i forhold til lege. Du må iallefall ikke begynne å drikke. Du har en feil begrunnelse for det. Det døyver jo smerten og uroen som du har inni deg og da er det lett at du blir alkoholiker, mener jeg å ha lest.

Iallefall mener jeg du trenger hjelp for å komme ut av uføret.

Mvh

[advanced1365380372]

Jeg vet ikke, men kan det være samvittigheten din som gjør at du føler det slik. Redselen for å bli oppdaget og sett ned på?

Uansett er det forståelig synes jeg. Iogmed at du har en sønn som du er redd for skal bli tatt fra deg.

Oppsøk hjelp, du har sikkert ingenting å være redd for i forhold til lege. Du må iallefall ikke begynne å drikke. Du har en feil begrunnelse for det. Det døyver jo smerten og uroen som du har inni deg og da er det lett at du blir alkoholiker, mener jeg å ha lest.

Iallefall mener jeg du trenger hjelp for å komme ut av uføret.

Mvh

Jeg går fast til psykriater. Har vært innlagt to ganger...

og jeg skjønner jo at det mangler en sperre i hodet mitt, for dette med at jeg har jobbet som prostituert gjør meg ingenting. Jeg har sagt det til flere selv, og skjønner ikke at folk synes det er en slik big deal...

Å ta imot hjelp nå vil jo være å innrømme at jeg trenger det...og jeg er ikke helt der enda...

[Kizza1365380506]

Jeg går fast til psykriater. Har vært innlagt to ganger...

og jeg skjønner jo at det mangler en sperre i hodet mitt, for dette med at jeg har jobbet som prostituert gjør meg ingenting. Jeg har sagt det til flere selv, og skjønner ikke at folk synes det er en slik big deal...

Å ta imot hjelp nå vil jo være å innrømme at jeg trenger det...og jeg er ikke helt der enda...

Akkurat der følger jeg deg. Jeg tror de fleste har problemer med å innrømme at de trenger hjelp. Spesielt når en har mistanke om at det er psykisk. Iallefall følte jeg det sånn. Gråt når jeg gikk fra legen.

Det at du prostituerer deg er jo imot manges etiske oppfatninger. Så det er nok der det ligger. Jeg fordømmer ingen før jeg kjenner hele historien. Så om jeg såret deg så var ikke det meningen. En annen ting er hvordan din sønn vil oppfatte det når han blir eldre, om han tilfeldigvis finner det ut. Og det jeg mente var at kanskje underbevisstheten din jobber med det. Kanskje du er blitt påvirket av andres fordommer uten at du helt er klar over det.

Jeg prøver bare å støtte deg og kanskje komme med noen forslag som kan være en løsning for deg.

Jeg håper for din del at du finner ut av det før det er for sent.

Klem fra

[advanced1365380372]

Akkurat der følger jeg deg. Jeg tror de fleste har problemer med å innrømme at de trenger hjelp. Spesielt når en har mistanke om at det er psykisk. Iallefall følte jeg det sånn. Gråt når jeg gikk fra legen.

Det at du prostituerer deg er jo imot manges etiske oppfatninger. Så det er nok der det ligger. Jeg fordømmer ingen før jeg kjenner hele historien. Så om jeg såret deg så var ikke det meningen. En annen ting er hvordan din sønn vil oppfatte det når han blir eldre, om han tilfeldigvis finner det ut. Og det jeg mente var at kanskje underbevisstheten din jobber med det. Kanskje du er blitt påvirket av andres fordommer uten at du helt er klar over det.

Jeg prøver bare å støtte deg og kanskje komme med noen forslag som kan være en løsning for deg.

Jeg håper for din del at du finner ut av det før det er for sent.

Klem fra

Min storesøster vandrer her inne...og nå mistenker jeg deg for å være henne...om det er tilfelle, så slutt å skifte nick hele tiden, ok ?

[hu']

Jeg har sett flere av innleggene dine, og jeg synes derfor ikke at det er det minste rart at du er redd for hva som kan komme til å skje med deg og sønnen din. Slik jeg ser det, bør jo barneverntjenesten inn i bilde når du har så liten innsikt i både dine egne behov for behandling og din sønns behov for stabil omsorg fra et ansvarlig, voksent menneske. Dette har ingenting med dine erfaringer som prostituert å gjøre, selv om jeg personlig reagerer på det yrkesvalget når du er aleneforsørger. Du har flere ganger beskrevet en manisk/hypoman atferd, og nå beskriver du en depressiv atferd med psykotiske trekk. Hvis du ikke innser at du nå trenger hjelp, må noen gå inn å sørge for at i det minste din sønn får god og riktig omsorg!

[soleil]

Min storesøster vandrer her inne...og nå mistenker jeg deg for å være henne...om det er tilfelle, så slutt å skifte nick hele tiden, ok ?

Har du ikke tatt de pillene du fikk mot mistenksomhet?

Syns hu' skrev et ganske tøft, men riktig svar til deg.

[Kizza1365380506]

Min storesøster vandrer her inne...og nå mistenker jeg deg for å være henne...om det er tilfelle, så slutt å skifte nick hele tiden, ok ?

Jeg er ikke din søster, så du kan ta det helt med ro. Har jeg skiftet nick til deg eller Trodde ikke det!

Sorry da.

Mvh

[advanced1365380372]

Jeg har sett flere av innleggene dine, og jeg synes derfor ikke at det er det minste rart at du er redd for hva som kan komme til å skje med deg og sønnen din. Slik jeg ser det, bør jo barneverntjenesten inn i bilde når du har så liten innsikt i både dine egne behov for behandling og din sønns behov for stabil omsorg fra et ansvarlig, voksent menneske. Dette har ingenting med dine erfaringer som prostituert å gjøre, selv om jeg personlig reagerer på det yrkesvalget når du er aleneforsørger. Du har flere ganger beskrevet en manisk/hypoman atferd, og nå beskriver du en depressiv atferd med psykotiske trekk. Hvis du ikke innser at du nå trenger hjelp, må noen gå inn å sørge for at i det minste din sønn får god og riktig omsorg!

Ja. Du har rett.

Jeg burde spare guttungen.