Jeg kjenner ikke personen i speilet

[Gjest hvemhvahvorerjeg]

Jeg har bare merket det, mer og mer. Jeg klarer ikke å skjønne at den som jeg ser i speilet er meg. Jeg føler at jeg ser anderledes ut og at den personen i speilet ikke er meg.

Dette har bare blitt mer og mer vanlig. Var redd for å se meg i speilet før, men nå gjør det ingenting, for det er jo IKKE meg!

Jeg vet at det er meg, men det føles ikke sånn. Nei, jeg sliter ikke med anoreksi, tvert i mot. Jeg er farlig overvektig, men det ser jeg heller ikke og derfor gjør jeg ingenting med det. Det er jo ikke meg, dette er bare en kropp jeg er i. Hvor er kroppen min?

Jeg føler meg syltynn og jeg syns at jeg er det. Selv om jeg veier 140kg.

Bruker bare 60mg cipramil om dagen.

[becky1365380394]

Det virker for meg som du har avskåret deg selv fra deg selv, som en slags forsvarsmekanisme....kan det være at du fornekter at du bor i kroppen din fordi du i bunn og grunn er sykelig missfornøyd hvordan den ser ut? Du skriver at du før var redd for å se deg i speilet, hadde det sammen heng med at du var så misfornøyd med det du så, at det bare vekket sterke vonde følelser? Det kan jo være at du nå ved å fornekte den du ser, har funnet en overlevelsesmekanisme som gjør at du kan leve med deg selv? Ikke vet jeg altså!

Har selv vært ganske stor, 108 kg. Jeg fornektet kiloene mine, og levde med en konstant stresset følelse istedet. Jeg følte meg ikke som jeg så ut. Jeg har tatt av ca 45 kg siden da. Poenget mitt er ikke at man må være tynn for å ha god selvfølelse, kan hende ingenting av dette stemmer med deg. Noen trives som store også, og er vakre som de er.

Men om du opplever dette som et problem da...skjønner?

Håper du ikke tar dette på en gal måte, for det er ikke stygt ment. Kanskje litt klønete formulert bare!

Har du alltid vært veldig tung, eller har du hatt kraftig vektøkning av cipramil? Cipramil kan dessuten gi ganske avflatet selvfølelse.