Hvorfor får noen anorexia?

[Gjest anorexia]

Lurer på dette. Ofte er dette oppegående mennesker som er dyktige både i jobb og privat. Hva er det som gjør at de mener at det er så viktig å være tynn? Er det slik at det skyldes dårlig selvtillit eller at selvtilliten ligger utenpå på en måte?

[Gjest iks.no]

Det er individuelt, sammensatt og komplisert. http://www.iks.no

[Gjest anorexia]

Det er individuelt, sammensatt og komplisert. http://www.iks.no

Men er det ikke noen fellespunkter? Har hørt at arv spiller en rolle. Skilsmillse, dårlig selvtillit.

[Gjest iks.no]

Men er det ikke noen fellespunkter? Har hørt at arv spiller en rolle. Skilsmillse, dårlig selvtillit.

"Hva er årsaken? Finn Skårderud har presisert at spiseforstyrrelser alltid er kontrollidelser; man klamrer seg til kroppslige mekanismer med et ønske om å forenkle livet. Egentlig ønsker man sunnhet, men mange driver dette til et drastisk punkt. Spiseforstyrrelser representerer følelsesmessige konflikter der mat og sulting er midler for å fortrenge problemer man ikke klarer å løse på andre måter. Anorektikere spiser mindre for å bli mer synlige . Når behovet for mat undertrykkes, kan personen oppleve å ha full kontroll. Man føler seg sterkere enn andre fordi man klarer å kontrollere behovene både for mat og f.eks. omsorg. Dette er ofte motsetningsfylt, fordi det egentlig er et desperat forsøk på å bli sett. Bulimikere kan spise for å finne trøst og ro, eller for å drukne sinne, frykt og utilfredsstilte behov. Den intense fokuseringen på mat sørger for at man slipper tanker og følelser man ikke håndterer. Påfølgende oppkast føles for mange som en lettelse, tomheten etterpå gir en følelse av å ha kontroll over seg selv og livet igjen. Hos tvangsspisere er det et følelsesmessige behov som styrer inntaket av mat. Man bygger en beskyttende mur rundt seg, der frustrasjon, savn etter nærhet og kjærlighet, sinne og sorg svelges ned med mat. Fordi man ofte ikke klarer å ta vare på egne behov, og sette grenser i forhold til andre, blir mat det området der man kan bevilge seg noe godt. Finn Skårderud mener spiseforstyrrelser kan dreie seg om en medfødt sårbarhet, men at vi ennå vet for lite om arv. Det kan også være en opplevelse av utrygghet i familien, eller store forventninger fra miljøet. Barn og ungdom føler at det stilles stadig strengere krav. Samtidig som vi trenger andre mennesker og deres tilbakemeldinger, oppmuntrer kulturen oss til å være individualister og klare oss på egen hånd. Utvikling av spiseforstyrrelser handler om et komplekst samspill av risikofaktorer innenfor mange områder som genetikk, biologi, tidlige relasjoner, familieliv og samfunn. Det er vanskelig å gi en isolert årsak til sykdommen. Et magert kvinneideal og kvinneroller i stor endring er kulturelle faktorer som er viktig for å forstå sykdomsbildet. Vår kultur har blitt fanatisk opptatt av tynnhet, sunnhet og ytre prestasjoner. Klesmoten preges av trange klær som viser former. Slankehysteriet blant voksne kan også bidra til at mange barn og ungdommer er misfornøyde med egen kropp. Samtidig har vi mye lettere tilgang til mat og store mengder av mat enn før, og mat blir en tilgjengelig metode i forbindelse med mestring. Mat er også nært knyttet opp mot sosialt samvær på mange ulike arenaer. Man koser seg med god mat i helgene, og et godt måltid representerer noe viktig på sosiale sammenkomster og fester. Når man ikke klarer å delta i dette fellesskapet kan dette forsterke problemet. " Hentet fra: http://www.deppa.com/no/artikkel/31.html