Body Dysmorphic Disorder

[sørnorge21]

hei

jeg har ikke noe spesielt spørsmål. men jeg har hatt BDD siden jeg var 12 omtrent (så en dokumentar på Discovery ang temaet, og fant ut at det er det jeg må ha). Jeg sliter fremdeles med BDD, men i en heldigvis mildere form. Skulle bare så ønske det var noen som hadde erfaring med det jeg kunne prate med, eller prate med noen andre som har det eller noe sånn. Det er en ganske ensom "sykdom", siden det er så lett å bli tatt for å være en vanlig tenåring med hudproblemer. Jeg er tross alt 21 nå, så det er nok ikke så enkelt...

[Gjest alvheid]

vet nøyaktig hvordan du har det. jeg har slitt med dette siden 9-års alderen, men visste heller ikke at det var en sykdom eller i det hele tatt hadde et navn, før jeg så dokumentarer om det og deretter søkte etter alt jeg kunne finne om det på nettet. Jeg går til psykolog nå, men hun har ikke engang hørt om det, så der er det liten hjelp å få. Samboeren min har etterhvert fått med seg nok til å vite at dette ikke er noe hjernen min har funnet opp, men faktisk et relativt kjent begrep, og det gjør ting ganske så mye lettere.. men dæsken det er tungt å skulle vise seg for verden hver dag når man føler seg som et monster fra den dypeste avgrunn.. *sukk*

[sørnorge21]

vet nøyaktig hvordan du har det. jeg har slitt med dette siden 9-års alderen, men visste heller ikke at det var en sykdom eller i det hele tatt hadde et navn, før jeg så dokumentarer om det og deretter søkte etter alt jeg kunne finne om det på nettet. Jeg går til psykolog nå, men hun har ikke engang hørt om det, så der er det liten hjelp å få. Samboeren min har etterhvert fått med seg nok til å vite at dette ikke er noe hjernen min har funnet opp, men faktisk et relativt kjent begrep, og det gjør ting ganske så mye lettere.. men dæsken det er tungt å skulle vise seg for verden hver dag når man føler seg som et monster fra den dypeste avgrunn.. *sukk*

Hei igjen. Da er du den første jeg har "møtt" som har det samme som meg:) mitt problem har økt etter at det ble slutt med meg og kjæresten min gjennom fire år. Han hjalp meg veldig og jeg klarte til slutt å være nogenlunde trygg da jeg var sammen med han, selv om jeg sjelden viste meg uten sminke tilogmed overfor han. Føler at alle ser på meg og tenker "stakkars henne som ser slik ut, er glad jeg ikke er ho". Hater å være på universitetet hvor det kryr av "perfekte" mennesker,jeg føler helt ærlig at jeg ser mye verre ut enn alle andre jenter på min alder, uansett hvor mye folk prøver å påstå at jeg er pen. Jeg ser jo sannheten ikke sant.. Den ene psykologen jeg tok kontakt med hadde heller ikke hørt om BDD. Det er for dårlig. Neste time etter jeg hadde pratet med han, visste han fremdeles like lite..ett enkelt søk på nettet hadde gjort at han kunne lært seg litt om hva det dreier seg om..men neida. Skal til en ny en nå. Håper han kan hjelpe. Har skrivd i dagbøkene mine siden jeg var 12 at "hvis jeg blir verre nå, skal jeg ta mitt eget liv". For omverdenens skyld. Folk blir jo kvalme av å se på meg! Slik tenker jeg daglig, og det er ikke gøy..Men men. Får leve med det, ser det ut til.

[Gjest Alvheid]

Hei igjen. Da er du den første jeg har "møtt" som har det samme som meg:) mitt problem har økt etter at det ble slutt med meg og kjæresten min gjennom fire år. Han hjalp meg veldig og jeg klarte til slutt å være nogenlunde trygg da jeg var sammen med han, selv om jeg sjelden viste meg uten sminke tilogmed overfor han. Føler at alle ser på meg og tenker "stakkars henne som ser slik ut, er glad jeg ikke er ho". Hater å være på universitetet hvor det kryr av "perfekte" mennesker,jeg føler helt ærlig at jeg ser mye verre ut enn alle andre jenter på min alder, uansett hvor mye folk prøver å påstå at jeg er pen. Jeg ser jo sannheten ikke sant.. Den ene psykologen jeg tok kontakt med hadde heller ikke hørt om BDD. Det er for dårlig. Neste time etter jeg hadde pratet med han, visste han fremdeles like lite..ett enkelt søk på nettet hadde gjort at han kunne lært seg litt om hva det dreier seg om..men neida. Skal til en ny en nå. Håper han kan hjelpe. Har skrivd i dagbøkene mine siden jeg var 12 at "hvis jeg blir verre nå, skal jeg ta mitt eget liv". For omverdenens skyld. Folk blir jo kvalme av å se på meg! Slik tenker jeg daglig, og det er ikke gøy..Men men. Får leve med det, ser det ut til.

vet. Jeg har til nå hatt 4 psykologer, men ikke trivdes sammen med noen av dem. i tillegg sliter jeg med depresjoner og en helt istykkerrivende angst for mennesker (tør ikke gå på nær-butikken alene engang, blir dårlig når jeg vet jeg skal få besøk v barndomsvenner etc).. har skrevet ut en del sider fra nettet omm BDD og vurderer sterkt å ta de med til psykologen min neste time.. for nå trenger jeg seriøst hjelp. Har vært værre enn jeg er nå, men da visste jeg ikke hva det var så da kunne jeg uansett ikke fått hjelp for det, men nå vet jeg hva det er så da burde det jo være mulig å få hjelp ikke sant?? Er ikke mange år sia jeg pleide å henge opp håndklær foran speilene i huset, og dra for alle gardinene slik at jeg slapp å se speilbildet mitt noe sted.. ble så deprimert bare jeg så en liten del av ansiktet mitt.. og nå, bare jeg skal ut i bakgården med søppel eller hente posten må jeg sminke meg fullstendig opp.. fikk panikk første gang samboeren min så meg uten sminke selv om jeg lå på sykehus etter et panikkanfall.. holdt på å få han kastet ut av rommet så han ikke kunne se meg.. et av problemene mine er at alle veninnene mine er så nydelige.. er i black-metal miljøet her i byen og halvparten av alle venninnene mine (og kameratene) er med i de største metal-gruppene i hamar, og vet nøyaktig hvordan de skal kle og sminke seg og de er så pene

har bare lyst til å forsvinne i mengden nå jeg er sammen med dem, men vet jo at jeg skiller meg ut, som den stygge i gjengen.. er det rart man har kronisk vondt i magen???

[sørnorge21]

vet. Jeg har til nå hatt 4 psykologer, men ikke trivdes sammen med noen av dem. i tillegg sliter jeg med depresjoner og en helt istykkerrivende angst for mennesker (tør ikke gå på nær-butikken alene engang, blir dårlig når jeg vet jeg skal få besøk v barndomsvenner etc).. har skrevet ut en del sider fra nettet omm BDD og vurderer sterkt å ta de med til psykologen min neste time.. for nå trenger jeg seriøst hjelp. Har vært værre enn jeg er nå, men da visste jeg ikke hva det var så da kunne jeg uansett ikke fått hjelp for det, men nå vet jeg hva det er så da burde det jo være mulig å få hjelp ikke sant?? Er ikke mange år sia jeg pleide å henge opp håndklær foran speilene i huset, og dra for alle gardinene slik at jeg slapp å se speilbildet mitt noe sted.. ble så deprimert bare jeg så en liten del av ansiktet mitt.. og nå, bare jeg skal ut i bakgården med søppel eller hente posten må jeg sminke meg fullstendig opp.. fikk panikk første gang samboeren min så meg uten sminke selv om jeg lå på sykehus etter et panikkanfall.. holdt på å få han kastet ut av rommet så han ikke kunne se meg.. et av problemene mine er at alle veninnene mine er så nydelige.. er i black-metal miljøet her i byen og halvparten av alle venninnene mine (og kameratene) er med i de største metal-gruppene i hamar, og vet nøyaktig hvordan de skal kle og sminke seg og de er så pene

har bare lyst til å forsvinne i mengden nå jeg er sammen med dem, men vet jo at jeg skiller meg ut, som den stygge i gjengen.. er det rart man har kronisk vondt i magen???

vet hva du mener. typen min og jeg hadde en avtale om at alt lys måtte av før jeg kunne gå og legge meg uten sminke, og han fikk aldri lov å se meg på morgenen før jeg hadde sett meg selv. vinteren er en plage, lyset er så altfor skarpt. hater å ta buss, særlig med venninner, ford når de sitter på setet ved siden av så ser de på meg mens de prater. det blir for nærme. får nesten panikk noen ganger.hater prøverom.lyset er grusomt, og jeg ser bare enda bedre hvor uvanlig fæl jeg er, hater speil som kommer uventet på meg, må forberede meg hver gang jeg skal speile meg.hater tannlegespeil, de er for klare og det er for lyst. gråter meg i søvn ofte, og får en forferdelig følelse av håpløshet - jeg mener, vi blir bare eldre og styggere. herregud så mye jeg har gått glipp av i skoletiden, hytteturer og slikt som veninnene mine gikk på. ingen måtte se meg på morgenen, sant..derfor trives jeg godt der jeg er nå, for der er mørketid..:)noen ganger lurer jeg på om jeg ER så stygg som jeg tror/vet. jeg vet jo at det er en sykdom vi har..og klynger meg til et ørlite håp om at andre ikke ser meg slik jeg ser meg selv..men jeg er jo ikke blind heller, jeg HAR jo stygg hud og jeg ER ikke så pen som alle andre på min alder. Får også vondt i magen ofte, på dårlige dager hvor jeg er nødt til å vise meg blandt folk.liker kinoen da;)tilbringer mye tid der!kan jeg spørre om en ting?hva er det ved deg selv du ikke liker?

[Gjest Alvheid]

vet hva du mener. typen min og jeg hadde en avtale om at alt lys måtte av før jeg kunne gå og legge meg uten sminke, og han fikk aldri lov å se meg på morgenen før jeg hadde sett meg selv. vinteren er en plage, lyset er så altfor skarpt. hater å ta buss, særlig med venninner, ford når de sitter på setet ved siden av så ser de på meg mens de prater. det blir for nærme. får nesten panikk noen ganger.hater prøverom.lyset er grusomt, og jeg ser bare enda bedre hvor uvanlig fæl jeg er, hater speil som kommer uventet på meg, må forberede meg hver gang jeg skal speile meg.hater tannlegespeil, de er for klare og det er for lyst. gråter meg i søvn ofte, og får en forferdelig følelse av håpløshet - jeg mener, vi blir bare eldre og styggere. herregud så mye jeg har gått glipp av i skoletiden, hytteturer og slikt som veninnene mine gikk på. ingen måtte se meg på morgenen, sant..derfor trives jeg godt der jeg er nå, for der er mørketid..:)noen ganger lurer jeg på om jeg ER så stygg som jeg tror/vet. jeg vet jo at det er en sykdom vi har..og klynger meg til et ørlite håp om at andre ikke ser meg slik jeg ser meg selv..men jeg er jo ikke blind heller, jeg HAR jo stygg hud og jeg ER ikke så pen som alle andre på min alder. Får også vondt i magen ofte, på dårlige dager hvor jeg er nødt til å vise meg blandt folk.liker kinoen da;)tilbringer mye tid der!kan jeg spørre om en ting?hva er det ved deg selv du ikke liker?

kan jeg ikke heller svare på hva jeg liker? blir ikke så mye å ramse opp <:->

hmm. hele utseendet mitt er bare håpløst.. jeg har så tynn hud at den er gjennomsiktig, og alt synes.. alle andre har så gjevn og fin hudfarge, men jeg har minst tre forskjellige rød-nyanser bare i ansiktet, for ikke å snakke om resten av kroppen.. jeg er alltid likblek siden jeg har rødt hår, og fregner der det ikke skal være fregner (skuldre og armer etc).. jeg har altfor stor nese og er alltid så tørr at det synes uansett hvor mye og dyr fuktighetskrem jeg bruker. jeg hr ikke farge på øyenbryn og vipper, og skjeve tenner.. jeg har altfor lavt hårfeste og blass farge på håret, som i tillegg er totalt ustyrlig fordi hvert hår bølger sin egen vei.. hadde de bølget sammen hadde det vært fint men det blir bare bustete, derfor går jeg nesten alltid med hestehale eller oppsatt hår på andre måter og det er ikke noe pent synes jeg.. Jeg har alltid vært veldig tynn, nærmest mager, men etter at jeg begynte på antideprissiva har jeg gått opp 10 kilo, som jeg ikke klarer å venne meg til.. er fortsatt tynnere enn de fleste, men jeg synes jeg har fått kiloene på feil sted.. har nesten ikke kvinnelige former i det hele tatt, brede skuldre, firkanta kroppsbygning, "deig-rumpe" og.. føler meg rett og slett traktor liksom.. skikklig butch, om du skjønner.. så nå tør jeg ikke bruke topper og kjoler som viser skuldrene, for jeg ser så ut som en mann.. og det blir jo ikke bedre av at kameratene til sambperen min har en vits gående om at jeg er mannen i forholdet jeg har lut rygg, altfor lange ben som er skjeve etter noen operasjoner jeg måtte ta som lita, fotball-knær..tør ikke lenger gå i bukser for føler meg så maskulin da også.. jeg er altfor høy og hengslete, rager over absolutt alle.. og ble mobbet daglig av elever og lærere pga at utseendet mitt fra barnehagen og til jeg gikk ut videregående, så jeg vet jo at det stemmer, jeg ser virkelig ikke ut.. det har jeg jo blitt fortalt daglig i 14 år SÅ mye kan jo ikke ha forandret seg på de 4 årene jeg ikke har gått på skole..

[sørnorge21]

kan jeg ikke heller svare på hva jeg liker? blir ikke så mye å ramse opp <:->

hmm. hele utseendet mitt er bare håpløst.. jeg har så tynn hud at den er gjennomsiktig, og alt synes.. alle andre har så gjevn og fin hudfarge, men jeg har minst tre forskjellige rød-nyanser bare i ansiktet, for ikke å snakke om resten av kroppen.. jeg er alltid likblek siden jeg har rødt hår, og fregner der det ikke skal være fregner (skuldre og armer etc).. jeg har altfor stor nese og er alltid så tørr at det synes uansett hvor mye og dyr fuktighetskrem jeg bruker. jeg hr ikke farge på øyenbryn og vipper, og skjeve tenner.. jeg har altfor lavt hårfeste og blass farge på håret, som i tillegg er totalt ustyrlig fordi hvert hår bølger sin egen vei.. hadde de bølget sammen hadde det vært fint men det blir bare bustete, derfor går jeg nesten alltid med hestehale eller oppsatt hår på andre måter og det er ikke noe pent synes jeg.. Jeg har alltid vært veldig tynn, nærmest mager, men etter at jeg begynte på antideprissiva har jeg gått opp 10 kilo, som jeg ikke klarer å venne meg til.. er fortsatt tynnere enn de fleste, men jeg synes jeg har fått kiloene på feil sted.. har nesten ikke kvinnelige former i det hele tatt, brede skuldre, firkanta kroppsbygning, "deig-rumpe" og.. føler meg rett og slett traktor liksom.. skikklig butch, om du skjønner.. så nå tør jeg ikke bruke topper og kjoler som viser skuldrene, for jeg ser så ut som en mann.. og det blir jo ikke bedre av at kameratene til sambperen min har en vits gående om at jeg er mannen i forholdet jeg har lut rygg, altfor lange ben som er skjeve etter noen operasjoner jeg måtte ta som lita, fotball-knær..tør ikke lenger gå i bukser for føler meg så maskulin da også.. jeg er altfor høy og hengslete, rager over absolutt alle.. og ble mobbet daglig av elever og lærere pga at utseendet mitt fra barnehagen og til jeg gikk ut videregående, så jeg vet jo at det stemmer, jeg ser virkelig ikke ut.. det har jeg jo blitt fortalt daglig i 14 år SÅ mye kan jo ikke ha forandret seg på de 4 årene jeg ikke har gått på skole..

skjønner at det må være vanskelig å like seg selv når man har hørt så lenge at det er noe galt med en. jeg har ikke sett deg, men jeg er sikker på at det ikke er så ille som du tror. du har kjæreste?så noen må det jo være som synes du er pen:)hvorfor ikke gjør noe med noen få av de tingene; farge og klippe håret, få permanent farge på vipper etc, gå til hudpleier og få tips om sminke og produkt spes til deg..jeg kunne dødd for å ha slik hud som deg. Min er et vrak av tredje dimensjon. Kviser, store porer, masse fregner (har og fregner på skuldre og armer), hår og røde områder - jeg ser helt jævlig ut synes jeg sjøl. får lyst å skjære av meg hele ansiktet. men har begyn hos hudpleier, og de vet hva de gjør. så jeg er litt optimist, men akkurat nå ser jeg helt grusom ut.det jeg ikke klarer å venne meg til er det faktum at jeg ser slik ut og at jeg ikke kommer til å få slik fin hud som alle andre har, det klarer jeg ikke helt å akseptere. alle sier jeg ser helt bra ut, men jeg klarer bare ikke å være enig i det.mitt høyeste ønsker er å ha fin hud. brun feilfri hud, uten kviser og uten store porer - kan gjerne ha fregner, så lenge alt det andre blir borte!!!hater at jeg har blitt født sånn her.og så ser jeg på søstrene mine og mamma og så vet jeg at jeg kommer til å bli sånn som de om jeg vil elle ei..det gjør meg vanvittig deprimert.nei, den som kunne valgt sitt eget utseende..

[Gjest Alvheid]

skjønner at det må være vanskelig å like seg selv når man har hørt så lenge at det er noe galt med en. jeg har ikke sett deg, men jeg er sikker på at det ikke er så ille som du tror. du har kjæreste?så noen må det jo være som synes du er pen:)hvorfor ikke gjør noe med noen få av de tingene; farge og klippe håret, få permanent farge på vipper etc, gå til hudpleier og få tips om sminke og produkt spes til deg..jeg kunne dødd for å ha slik hud som deg. Min er et vrak av tredje dimensjon. Kviser, store porer, masse fregner (har og fregner på skuldre og armer), hår og røde områder - jeg ser helt jævlig ut synes jeg sjøl. får lyst å skjære av meg hele ansiktet. men har begyn hos hudpleier, og de vet hva de gjør. så jeg er litt optimist, men akkurat nå ser jeg helt grusom ut.det jeg ikke klarer å venne meg til er det faktum at jeg ser slik ut og at jeg ikke kommer til å få slik fin hud som alle andre har, det klarer jeg ikke helt å akseptere. alle sier jeg ser helt bra ut, men jeg klarer bare ikke å være enig i det.mitt høyeste ønsker er å ha fin hud. brun feilfri hud, uten kviser og uten store porer - kan gjerne ha fregner, så lenge alt det andre blir borte!!!hater at jeg har blitt født sånn her.og så ser jeg på søstrene mine og mamma og så vet jeg at jeg kommer til å bli sånn som de om jeg vil elle ei..det gjør meg vanvittig deprimert.nei, den som kunne valgt sitt eget utseende..

hehe, porer er et av mine problem også.. overalt står det hva man skal gjøre hvis man her fet hud og store mporer eller tørr hud med små porer men hva med tørr hud og store porer? det har jeg ikke sett en eneste gang, og det hjelper meg også til å føle meg som en mann. Jeg farger vipper og bryn og i 6 år farget ejg håret mitt svart, men jeg orker rett og slett ikke å bruke mer tid og penger på det.. makter det ikke.åh, tenk å bli brun om sommeren da!! Det har jeg aldri blitt, logisk nok siden jeg er rødhåret.. blir bare enda fler sjatteringer i rødt. Jeg tok endelig opp problemet med fastlegen min forrige uke, og hun hørte virkelig på meg.. var hos psykologen igjen idag, og da hadde fastlegen min ringt henne og fortalt om problemet mitt, så nå skal jeg få hjelp