Vær så snill og hjelp meg...

[kanskjeikkealene]

Jeg føler meg nesten flau for å skrive det her... sitter og leser innlegg og ser hvor mange som har opplevd så mye mer brutale ting enn meg.. men innleggene har en rar virkning på meg, jeg skjelver og kaldsvetter og føler meg kvalm... jeg er nok litt desperat etter hjelp, og håper så inderlig at noen her kan gi meg svar. for hvor skal man hendvende seg? jeg orker ikke å gå til noen lege. klarer ikke tanken på å skulle ringe til en "støttetelefon" av noe slag. vet ikke hvordan jeg skal få satt ord på noenting... vet ikke egentlig noe... vet at jeg ikke har kontroll på følelsene mine.. vet at jeg ikke orker å tenke... er så livredd for hva KAN ha skjedd... min mor var utsatt for incest av hennes far, fikk jeg vite for ca. 3 år siden.. tanken på at han, min morfar, kan ha gjort det samme mot meg, har vokst siden da. paranoid? kanskje. har vært forvirra så lenge jeg kan huske. vet jeg var veldig seksuelt "interresert" fra tidlig barndom. hadde mye vondt "nedentil" som barn. Alltid hatt et "rart" forhold til sex. Ble voldtatt, eller misbrukt av min eks. Klarer likevel ikke se på ham som en fiende, men lengter fremdeles etter en slags "trygghet" fra ham. Vært seksuelt misbrukt flere ganger. Har nå ny kjæreste som jeg har vært sammen med en stund, og plutselig er det seksuelle svært vanskelig. får vondt så godt som hver gang, og kan nesten bli kvalm. har så inderlig lyst til å snakke med noen, få orden på tankene, finne ut om noe virkelig har skjedd... vil at noen skal være ærlig, og fortelle meg om jeg bare er opphengt i dette, eller om det virkelig er et problem...? er jeg bare sprø?

Har også slitt med spiseforstyrrelser i en viss grad så lenge jeg kan huske. har veldig få barndomsminner. klarer ikke ta et skritt i noen retning... føler jeg sitter bom fast med tankene mine... hva skal jeg gjøre???? Vær så snill og hjelp meg, noen...?

[Anniken79]

Hei! Du er ikke sprø, og jeg tror heller ikke at bare er opphengt i ting. Hvis du har vært utsatt for noe kan det være at du har fortrengt dette. Er det tilfelle er det best at du får hjelp til å finne ut av dette. Slik som du har det nå høres det ut som om du kan trenge hjelp uansett. Dette er noe du ikke bør slite med alene. Jeg vet det høres skummelt ut å skulle snakke om dette til noen, men jeg tror det er det eneste som kan hjelpe deg. Hvis du tar kontakt med fastlegen din kan h*n henvise deg til en psykolog. Et annet alternativ er å ta kontakt med støttesenter mot incest og seksuelle overgrep hvis det finnes der du bor. De kommer til å ta deg på alvor, det er ikke flaut selv om det føles slik. Så mann deg opp og få hjelp. Det er ikke meningen en skal slite med slike ting alene. Husk at det er verst første gangen, og så blir det bedre siden. Lykke til

[Patetika]

Hei! Du er ikke sprø, og jeg tror heller ikke at bare er opphengt i ting. Hvis du har vært utsatt for noe kan det være at du har fortrengt dette. Er det tilfelle er det best at du får hjelp til å finne ut av dette. Slik som du har det nå høres det ut som om du kan trenge hjelp uansett. Dette er noe du ikke bør slite med alene. Jeg vet det høres skummelt ut å skulle snakke om dette til noen, men jeg tror det er det eneste som kan hjelpe deg. Hvis du tar kontakt med fastlegen din kan h*n henvise deg til en psykolog. Et annet alternativ er å ta kontakt med støttesenter mot incest og seksuelle overgrep hvis det finnes der du bor. De kommer til å ta deg på alvor, det er ikke flaut selv om det føles slik. Så mann deg opp og få hjelp. Det er ikke meningen en skal slite med slike ting alene. Husk at det er verst første gangen, og så blir det bedre siden. Lykke til

Enig med Anniken, men.. Hvis du syns dette er vanskelig og flaut.. Hvorfor ikke ringe DIXI eller Kirkens SOS tlf..? Da kan du jo være fullstendig anonym hvis du vil.... (slå *31* og nr, hvis du vil hindre at ditt nr blir synlig hos mottager!)