hypokonder og manipulerende mor

[Gjest ikke undertegnet]

Min mor er hypokonder, tror jeg, hun er i allefall helt opphengt i sykdommene sine, og andres, og alt som dreier seg om slike ting.Hun er en ganske attraktivt utseende kvinne i femtiårene, med god utdannelse.

Hun bruker helsen sin mot oss, og setter seg selv i en særposisjon fordi hun ser på seg selv som lidende, og prøver alltid å gi oss (min søster og jeg og min familie) dårlig samvittighet fordi vi ikke bryr oss nok og gir henne mer oppmerksomhet. Hun får aldri nok for å si det enkelt.

Hun er skilt fra pappa for fem år siden: han hadde fått mer enn nok, og lever et litt mer sparsommelig, men helt greit liv alene.

Det har gått oppfor meg, sakte men sikkert, at hun har en del psykopatiske trekk. Hun evner ikke å sette seg inn i andres liv og følelser, og tenker og handler konsekvent utfra seg selv og sin verden.

Hun er manipulernede, og bruker sim sagt sine døtres samvittighet som pressmiddel.

Hun har samtidig en veldig kapasitet til å forføre mennesker, masse utstråling når hun vil.Men det er akkurat som alt er regissert, og hun alltid kotrollerer sitt vesen for å oppnå noe, enten noe konkret eller emosjonelt.

I de senere årene , når vi ikke lenger bor sammen med henne, er det altså helsen hun bruker som middel, fordi hun ikke lenger kan bruke penger eller husarrest som pressmiddel. Og jeg lurer noen ganger på om hun vet hva hun driver med, eller om hun innbiller seg selv at denne manipulative oppførselen er helt legitim og sann.

Det skjedde nettopp at hun ringte meg og fikk "brekninger" av hosten, og snakket med halvkvalt stemme, som ble mer og mer halvkvalt utover i samtalen ettersom jeg ikke ga noe respons på de signalene hun sendte ut. Sannheten er at jeg synes det er så tragikomisk, og at jeg føler jeg har gjennomskuet henne så komplett at jeg blir helt oppgitt av slikt.

Søteren min reagerer akkurat på samme måte av mammas "metoder".

Og jo mer hun merker at vi glir unna, jo mer slitsom blir hun.

Jeg plages av dette, for jeg har en samvittighet og et ønske om å ha et godt forhold til den eneste moren jeg har.

Jeg har noen ganger lurt på om jeg skal si ting direkte til henne, men jeg tror hun vil kalle meg ondskapsfull og ufølsom og ute av stand til å forstå, fordi jeg aldri har hatt det så vondt som henne.

Det virker som hun tror fullt og fast på sin versjon og det er hennes virkelighet.

Og man skal jo ikke ta livsløgnen fra et menneske, kanskje fordi det er det eneste hun føler er sin garanti for at vi ikke "forlater" henne.

Hun er både stakkarslig og slem på samme tid, og det hele suger krefter jeg ikke egentlig har råd til å kaste bort, med harde studier og to små barn.

Er det noen som kjenner seg igjen, eller har noen råd å gi? Gjerne fra en mors ståsted også.

[Gjest undrende_far]

Slik du beskriver historien ser det ut som om du tror hun er hypokonder fordi hun "bruker" sykdom som pressmiddel for å få dere til å utføre sine ønsker.

Jeg får en følelse av at hun slett ikke er hypononder, men at hun bruker somatiske plager for å hindre dere i deres løsrivelse fra henne.

I realiteten kommer hun med stadig nye forventninger til dere. Når en er innfridd kommer en ny! Dere er fanget for alltid i disse forventningene. Når du så ikke oppfyller dem lenger øker styrken henes i å fange dere i forventningene. Dette er klassiske trekk ved psykopatisk nartur.

De manipulative trekkene er påfallende, likeså er hennes mangelnde even til å se de følelsesmessige probelmer hun påfører dere!

Jeg tror jeg ville satt meg inn i narsissistiske trekk og psykopatiske trekk. Om ike annet for å eliminere ting.

www.psykopat.no er ett sted å begynne med mange linker til andre steder.

[Kizza1365380506]

For det første, legg fra deg den dårlige samvittigheten. Den fører ingenting godt med seg. Din mor er manipulerende og spiller på sin sykdom for å få medfølelse. Åh hvor godt kjenner jeg det ikke igjen. Da min far døde ble min mor helt umulig og spilte på vår samvittighet for alt.

Du må lære deg å ta det for det det er. Kan du få henne til å interessere seg for noe annet. Er det en klinikk for hypokondere der du bor. Det er jo en sykdom i seg selv. Eller har hun virkelig en alvorlig sykdom. Du vet når en skriker ulv, ulv så er det lett å overse en virkelig sykdom. Min mor led av kols og vi som maste på henne at hun måtte bevege seg. Hun hadde jo ikke pust til det, men vi trodde hun manipulerte oss med det også. Kanskje du kan forklare henne det. At det er vanskelig for dere å tro henne når hun virkelig er syk dersom hun fortsetter som hun gjør.

Mvh

[Gjest Kamel]

For det første, legg fra deg den dårlige samvittigheten. Den fører ingenting godt med seg. Din mor er manipulerende og spiller på sin sykdom for å få medfølelse. Åh hvor godt kjenner jeg det ikke igjen. Da min far døde ble min mor helt umulig og spilte på vår samvittighet for alt.

Du må lære deg å ta det for det det er. Kan du få henne til å interessere seg for noe annet. Er det en klinikk for hypokondere der du bor. Det er jo en sykdom i seg selv. Eller har hun virkelig en alvorlig sykdom. Du vet når en skriker ulv, ulv så er det lett å overse en virkelig sykdom. Min mor led av kols og vi som maste på henne at hun måtte bevege seg. Hun hadde jo ikke pust til det, men vi trodde hun manipulerte oss med det også. Kanskje du kan forklare henne det. At det er vanskelig for dere å tro henne når hun virkelig er syk dersom hun fortsetter som hun gjør.

Mvh

Sett grenser og si i fra. Så ser du hva som skjer. Du har ingen ting å tape på det. Gjør det nå mens du er ung.

Forholdet blir ikke bedre med årene. Det sliter deg bare mer og mer ut.

Jeg har selv hatt en mor som du har.

Jeg gjorde alt jeg kunne og maktet for henne. Da vi skulle dele etter salg av et hus, skar alt seg.

Hun viste sitt sanne jeg, og det jeg hadde gjort for henne var glemt. Hun ville gi alt til min bror.Jeg hadde ikke gjordt noe for henne sa hun.

I dag sitter jeg igjen med en kjempedårlig psyke og er helt nedkjørt. Jeg klarte ikke sette grenser for min mor.

Det er som du sier din mor. Men du kan ikke betale en for stor pris for den mora di.

[Kizza1365380506]

Sett grenser og si i fra. Så ser du hva som skjer. Du har ingen ting å tape på det. Gjør det nå mens du er ung.

Forholdet blir ikke bedre med årene. Det sliter deg bare mer og mer ut.

Jeg har selv hatt en mor som du har.

Jeg gjorde alt jeg kunne og maktet for henne. Da vi skulle dele etter salg av et hus, skar alt seg.

Hun viste sitt sanne jeg, og det jeg hadde gjort for henne var glemt. Hun ville gi alt til min bror.Jeg hadde ikke gjordt noe for henne sa hun.

I dag sitter jeg igjen med en kjempedårlig psyke og er helt nedkjørt. Jeg klarte ikke sette grenser for min mor.

Det er som du sier din mor. Men du kan ikke betale en for stor pris for den mora di.

Enig med du i det. Vi jenter er allt for pliktoppfyllende. Vi må få lov til å leve vårt eget liv når vi blir voksne. At mødrene er manipulerende har ødelagt mangt ett ekteskap.

Nei la din mor vite hvor landet ligger og gi beskjed om at du har gjennomskuet henne, at du ikke finner deg i at hun spiller på samvittigheten din osv.

Lykke til, du trenger det.

Mvh

[Andreas Baader]

Hvorfor fokuserer du slik på at hun er attraktiv og har utdannelse?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke så sikker på at hun er hypokonder. Er hun ikke bare sykdomsopptatt og manipulerende?

Dette tror jeg er en personlighetsforstyrrelse gruppe B (hysteriform, narsissistisk, ustabil).

Lag avstand og beskytt dere selv.

Fortell henne, gjerne skriftelig, at dere fortsatt ønsker kontakt med henne, men tar avstand fra adferden hennes. Fortell henne i klartekst hvilken adferd hun har, og hva som er uakseptabelt. Fortell henne hvordan dere ønsker at hun skal være.

Fortell henne at dere vil trekke dere bort (feks ved å legge på røret) ved sykdomsprat. Gi henne derimot tid og oppmerksomhet ved akseptabel adferd. slik adferdsterapi kan virke dersom dere er samstemte og greier å følge opp med konsekvenser.