Få hjelp av venner og familie

[Gjest ikke denne gangen, nei]

Hvorfor skriver stadig folk her at man skal spørre venner og familie om hjelp? Jeg har slitt ræva av meg i mange år både pga sykdom og fordi jeg har vært alene med tre barn men ikke et menneske har tilbudt meg hjelp og har jeg spurt har de ofte svart nei.

Det høres så lett ut når det i virkeligheten er så vanskelig.

Den lille hjelpen jeg har fått, har jeg fått gjennom det offentlige og det har jammen vært et slit å få til det også med søknader og anker igjen og igjen.

Nå fikk jeg det ut for jeg blir så irritert når folk tror at ting er så enkelt.

[Kizza1365380506]

Selvfølgelig tror vi ikke at det er enkelt. Snarere tvert imot. Idag er jo alle så opptatt med seg og sitt. Men familien bør kunne stille opp. Jeg har ikke min familie rundt meg så jeg har blitt nødt for å klare meg selv. Og det går jo greit inntil ett vist punkt.

Du har jo også det med at ingen kan sette seg inn i situasjonen uten å ha gått i dine sko.

Ser på min søster hvordan hun har slitt med min mor. Det var litt bittert i begravelsen når alle syntes så veldig synd på min søster. Men jeg hadde jo tatt meg av min mor i alle årene før hun ble alvorlig syk. Hatt henne på besøk i alle ferier. Ikke kunnet reise på jule eller påskeferie fordi hun kom Men det hadde alle plutselig glemt. Det 5 årene min søster slet med henne ble husket. Men jeg var jo der og hjalp til da og. Men sånn er livet. Mennesker ser det de vil se.

Mvh

[Lillelurven]

Det er vel ulikt fra familie til familie...Min familie, og mine venner hjelper meg mer, enn sambo sine venner og hans familie..

Endel har med økonomi å gjøre, men foreldrene våre er ganske likt stillt der..

Mye har med vilje, ønske om å hjelpe...

Min samboers familie, vil at ungene deres skal klare seg selv. Derfor blir jeg irritert, når de forventer at vi skal stille opp......

Fordi, de ikke ser, små ting de kunne gjort....

Men, slik er det. Forskjeller overalt.

[Gjest Idiotisk av meg, men...]

Jeg har også blitt ufør, havnet utenfor arbeidslivet, og orker lite (nesten ingenting) hjemme i forhold til før.

For min del er det like mye det at jeg har den 'syken' atj eg liksom ikke kan greie å ta imot hjelp. Jeg SKAL liksom greie meg selv. Dt går så bra så, sier jeg hvis folk spør. Og da spør mange ikke en gang til.

Tror kanskje det har noe med at det liksom er litt nedverdigende å ikke greie det en gjort før! Samtidig som en tenker på at en jo ikke klarer å gjøre gjengjeld. Hadde en greid det så hadde en også greid å hjelpe seg selv. Den stoltheten min skaper mye problemer for meg, så jeg skal trene på å gi klare meldinger til omgivelsene.

Si ifra hvis du trenger hjelp da, har både familie og venner sagt. Men JEG greier liksom ikke BE om det.