et lys i tunnelen?

[Gjest selvmordskanidaten]

Jeg skrev et innlegg her tidligere om at jeg var innlagt på intermediær avdeling og slet med selvmordstanker og planer. Etter et lite "uhell" i helgen hvor jeg skulle "få litt fred og komme meg bort litt" tok jeg 30 immovane. Intenting skjedde bortsett fra at jeg sov veldig lenge og moren min oppdaget det. Hun ble rasende og fortalte alt til alvdelingen. Det resulterte i en samtale med mor og bror og psykologen min. Jeg var totalt psykisk nedkjørt og bare gråt og hadde det forferdelig vondt og ville aller helst komme meg langt vekk fra dette stedet. Nå har jeg fått roet meg og tenker vel litt annerledes. Hva gjør at jeg nå vil være her bortsett fra press fra mor , far og bror. Både psykisk press , trusler om tvangsinnleggelse , trusler om å ikke få hjelp med husleien etc.trusler fra psykologen min om politi på døren . Helt ærlig talt tror jeg ikke alle disse tingene kunne forhindre meg fra å skrive meg ut og ta livet mitt. Hvorfor skulle jeg engste meg om dette om jeg ikke har tenkt å bli på denne jorden lenger. Jeg velger ikke å se på det som at jeg gir etter for presset. Heller som at jeg tar et valg om at jeg vil ta en sjanse å prøve å bli frisk. Dø kan jeg alltids gjøre senere. Jeg har blitt spurt om hva jeg tror skal til for at jeg skal orke å være på dette stedet. Jeg vet at jeg ikke ville takle tvang og overvåking og kroppsvisitering. Og hva tror jeg så dette stedet kan hjelpe meg med?

Blant annet føler jeg at jeg har fått en kjempedyktig psykolog som virkelig forstår meg og som av en eller annen merkerlig grunn virker som ikke har gitt meg opp enda , det er mye dyktig og vennlig personale her og jeg er stort sett fornøyd med kontaktene mine. Det er ikke hver gang det klaffer slik at jeg føler jeg kan prate om problemene med de som er på vakt men som oftest går det bra. Jeg får være i et stabilt og trygt miljø , og får en sjanse til å stable meg selv på beina etter å ha vært dypt nede på grunn av depresjon og påfølgende )tabelettmisbruk ,alkohol , selvskading , overdoser etc)Samtidig får jeg den friheten til å ta ansvar for meg selv og får sjansen til å trene meg til å være fornuftig og gjøre de rette tingene. Jeg får på en måte muligheten til å komme inn på et nytt og bedre spor.

dette tror jeg var alt jeg kan komme på av grunner til at jeg tror det vil tjene meg å være på avdelingen . Tror jeg skal vise dette til psykologen min i morgen og forhåpentligvis får jeg bli. Jeg vil jo bli bedre

[rodell]

Det høres ut som du har funnet noe positivt å gripe tak i. Hold fast ved det!

Vis gjerne psykologen hva du har skrevet. Tror det er mye bra der som dere kan arbeide med.

Lykke til!

[goliane]

Fint at du har bestemt deg for at du vil leve videre og at du vil arbeide for å bli bedre.

Når du klarer å tenke sånn, har du tatt et langt skritt nærmere det å bli bedre.

Du har ei spennende tid foran deg. Det er tøft å jobbe med seg selv slik du nå har bestemt deg til å gjøre. Men det er verdt det!

Det er spennende å leve, skjønner du. En vet aldri hva livet har i bakhånd. Både ned- og oppturer hører med.

Lykke til!