Nok...

[Gjest Borte i stjernenatta?]

Vet ikke hvorfor i alle dager jeg skriver dette, men uansett, det kommer nå i alle fall.

Har i lengre tid slitt maksimalt, og det virker som ting ikke vil slutte, alt tårner seg opp for meg...

Har i halvanet år tenkt på DET, men har vært for feig til og gjøre det ennå.... ennå. Men nå tror jeg ikke at jeg klarer mer. Kjenner at jeg er langt over hva jeg kan takle, tror at jeg egentlig ikke vil mer. Sted, måte og alt er egentlig tenkt ut.

JA, jeg vet det er den aller feigeste måten og at det er helt sykt og gjøre det, men jeg takler ikke dette mere.. lysten til og leve har vært borte i over et år nå... kjenner at nok er meget snart nok...

Som sagt, jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette.. men det ble skrevet...

ja... nok .. er nok.

[AngelRose]

hei..

vil anbefale å legge dette inn under psykologi.. slik at du kanskje kan få svar av andre i din situasjon.

hilsen meg

[Gjest Daisy]

Vet ikke hva jeg skal si om dette, men føler for å si noe. Min mening er at det er for feigt å gjøre DET, det er ikke feigt å la vær. Og min livsfilosofi er at UANSETT hvor ille ting er, kan de bli bedre. Det finnes også profosjonell hjelp.

[Gjest mann tjuesyv]

Høres ut som om du vil ha hjelp. Det kan være at du ikke har fortalt noen andre om dine problemer, og at du føler et behov for å fortelle det til noen, selv om det er her inne – og anonymt.

Det du skriver kunne likesågodt ha vært meg.

Du bør oppsøke fastlegen din (kjedelig svar, jeg vet).

Jeg var heldig, fastlegen min ordnet det slik at jeg fikk snakke med en psykolog.

Samtale-terapi kan hjelpe, spesielt hvis man er litt aktiv (jobbe, trene osv).

Er så mye jeg kunne ha skrevet om dette.

Se også Psykiatri-forumet.

[Gjest ikke naiv]

Hei, selv om alt er ille nå vill det bli bedre tro meg, ingen løsning å ta sitt eget liv, var langt nede en gang jeg men kommer sakte men sikkert tilbake. Snakk med noen du stoler på en venn el veninne kan være like bra som en fagperson. Lykke til videre...