Lurer på noe ang. svigers. Hjelp!

[Gjest hvamener dere]

I søken etter en forklaring eller medfølelse ønsker jeg å fortelle om en situasjon vi har med svogeren min og svigerinnen.

Forrige søndag fortalte vi at vi ønsket å invitere hele svigerfamilien til middag i dag siden det var første søndag i advent og flere andre grunner. Vi hørte ikke noe negativt ang. det så vi gikk å kjøpte en stor kalkun som vi planlagte å lage. Vi ringer da på fredag for å avtale nærmere og si at det blir på søndag klokken 4. Da får vi til svar fra de to at de heller vil se åpningen av julegaten enn å komme til middag hos oss.

For to uker siden inviterte vi dem også og sa at de måtte stikke innom en tur når det passet for dem. To dager etter inviterte de oss ut til seg uten å ha kommet til oss.

Når jeg ringte å konfrenterte dem med dette at jeg hadde dårlige vibber. De sa at det var ingenting i dette. Disse situasjonene er bare eksempler fra den siste tid, det har vært mange slike tro meg.

Jeg måtte ringe til dem fordi kjæresten min var så lei seg og skuffet over oppførelsen deres at han taklet det ikke. Han bare gråt.

Hva synes dere lesere der ute. Hvilke tanker gjør dere dere om denne oppførselen?

Skal vi slutte å be dem og bry oss om dem, siden de tydeligvis gir f.....i alle andre.

Er ikke det høflig å komme på middagsinvitasjon når man blir bedt hvis ikke det er noe som har vært planlagt lang tid i forveien som kommer i mellom ???

Jeg begynner å tro at det er oss det er noe i veien med....

Takk for alle som vil dele sine synspunkter!

[Florence]

Hvis det du kaller invitasjoner uttrykkes litt flytende så kan det være at de ikke oppfatter det som en invitasjon?

Hvis min svoger sier at han tenker å invitere oss på middag neste søndag så anser jeg det for å ha kokt bort i kål hvis jeg ikke har hørt noe mer konkret innen helgen.

Hvis han også sier "stikk innom en tur" så anser jeg det absolutt ikke som en invitasjon - kun som en generell høflighetsfrase.

[Gjest '!-o-!']

En invitasjon er _ikke_ når man sier til noen at de kan komme når de har anledning, eller at man kan tenke seg å invitere familien da og da. En invitasjon er når man sier at xxdag kl xx.xx inviterer vi til middag/på besøk.

Syns det er lovlig sent å antyde en middag to uker før og så ta det for gitt at det skal passe når man kommer to dager før det skulle vært med endelig bekreftelse.

Kan ikke være særlig voksne dere to som ikke har lært såpass. Og å _grine_ over at noen sier nei til en halveis antydet invitasjon? Ærlig talt, dere trenger å bli _voksne_!

[Gjest brusa]

Dere må gi tydeligere invitasjoner ! Hvor mange sier vel ikke at de har lyst til ditt og datt....og så blir det ikke noe av likevel...

Dessuten så inviterer de jo dere hjem til seg, så å grine og tro at de ikke bryr seg om dere blir helt feil..

Håper dere ikke drar hverandre ned på denne måten..hvis begge tar alt så personlig/innover seg er det trist...dere bør lete etter alt det positive !

[Gjest lillesintemeg]

Må bare si at blir man invitert til middag, skal man si fra om det ikke passer. Og da helst den dagen invitasjonen kommer. Så det er nok ikke dere det er noe i veien med, heller dem. For de kan da vel si fra om de ikke kan/vil komme.? Eller er det meg det er noe galt med som mener det?

[Gjest Niels Henrik]

Må bare si at blir man invitert til middag, skal man si fra om det ikke passer. Og da helst den dagen invitasjonen kommer. Så det er nok ikke dere det er noe i veien med, heller dem. For de kan da vel si fra om de ikke kan/vil komme.? Eller er det meg det er noe galt med som mener det?

Du skriver:

"Må bare si at blir man invitert til middag, skal man si fra om det ikke passer. Og da helst den dagen invitasjonen kommer."

Det var jo akkurat det "svigers" gjorde, på fredagen da de fikk en skikkelig invitasjon, sa de at det ikke passet, og at de hadde bestemt seg for å se tenningen av julegrana eller hva det var forno. Enig med de som ga råd om å gi tydligere invitasjoner.

[Gjest Rusle]

For det ene, dere burde allerede sist søndag gjort det klart at dere kom til å kontakte dem ang. klokkeslett osv. Siden de ikke hørte noe før fredag, kan de ha antatt at middagen ikke ble noe av.

Ser heller ikke noe galt i at de inviterer dere før de har vært hos dere for andre gang på rad. Eller er det noe jeg misforsto med det siste?

[Gjest lis@bet]

Svigerser er noe dritt. Vi fortalte mine i kveld at vi venter barn, men det var liten respons å få. Svigerfar ble veldig glad og rørt, men svigermor sa omtrent ingenting. Knapt et smil, ikke noe gratulerer eller så koselig. Vet faen ikke hva jeg skal tro, har aldri hatt noe uvennskap med henne tidligere, de 6 årene jeg og sønnen deres har vært sammen. Jeg har derimot oversett hennes skeptiske holdning til det meste. Sambo sier hun bare er sånn.

Svigerser er ikke noe å samle på, ferdig med den saken. :-(

[Gjest]

Svigerser er noe dritt. Vi fortalte mine i kveld at vi venter barn, men det var liten respons å få. Svigerfar ble veldig glad og rørt, men svigermor sa omtrent ingenting. Knapt et smil, ikke noe gratulerer eller så koselig. Vet faen ikke hva jeg skal tro, har aldri hatt noe uvennskap med henne tidligere, de 6 årene jeg og sønnen deres har vært sammen. Jeg har derimot oversett hennes skeptiske holdning til det meste. Sambo sier hun bare er sånn.

Svigerser er ikke noe å samle på, ferdig med den saken. :-(

For å oppklare i noe her så sa vi til dem at de måtte holde av neste søndag fordi da skulle vi lage middag. Vi skulle komme tilbake til tidspunkt og endelig bekreftelse senere. Vi ringte dem fredag for å si at da og da blir det. I denne familien er det tidsnok tid, så akkurat det er ikke noe problem.

At samboer begynte å grine har ingenting med ikke å være voksen å gjøre, det har heller med at gjentatte ganger har familien hans sviktet ham når det gjelder. Vi vet at disse personene har vanskeligheter for å komme på besøk,men jeg vil heller si at er man voksne så må man takle å få en beskjed om at de må stikke innom en gang i uken, uten at det skal henge så mye i luften. Dette er nemlig ikke noe vi pleier å si. Sier vi det mener vi at vi stiller med åpent hjem når det passer dem. At de heller inviterer oss til seg ser jeg på som merkelig....

Dette har absolutt ingenting med umodenhet å gjøre, det håper jeg at den som skrev det forstår. Dette har med en vanskelig svigerfamilie å gjøre hvor det har vært mange såre følelser i bilde. Ting har bygget seg opp, og da skal det ikke så mye til før man reagerer på det minste mistenkelige.

For alle som opplever å ha en svigerfamilie som ikke er helt lik en selv, vil sikkert kjenne seg igjen på mange punkter her.

Takk for alle synspunktene, men jeg håper at de er litt mer gjennomtenkt enn det mange av dere tilsynelatende får det til å virke som.

[Gjest hvamener dere]

Svigerser er noe dritt. Vi fortalte mine i kveld at vi venter barn, men det var liten respons å få. Svigerfar ble veldig glad og rørt, men svigermor sa omtrent ingenting. Knapt et smil, ikke noe gratulerer eller så koselig. Vet faen ikke hva jeg skal tro, har aldri hatt noe uvennskap med henne tidligere, de 6 årene jeg og sønnen deres har vært sammen. Jeg har derimot oversett hennes skeptiske holdning til det meste. Sambo sier hun bare er sånn.

Svigerser er ikke noe å samle på, ferdig med den saken. :-(

Stakkers deg som har en slik svigermor. Jeg har kjempemedfølelse for deg akkurat nå. Ikke la henne ødelegge gleden deres. Hun kommer nok på gli etterhvert.

Gratulerer foresssten

[Gjest]

En invitasjon er _ikke_ når man sier til noen at de kan komme når de har anledning, eller at man kan tenke seg å invitere familien da og da. En invitasjon er når man sier at xxdag kl xx.xx inviterer vi til middag/på besøk.

Syns det er lovlig sent å antyde en middag to uker før og så ta det for gitt at det skal passe når man kommer to dager før det skulle vært med endelig bekreftelse.

Kan ikke være særlig voksne dere to som ikke har lært såpass. Og å _grine_ over at noen sier nei til en halveis antydet invitasjon? Ærlig talt, dere trenger å bli _voksne_!

For det første sa vi ikke dette to uker før. Vi sa det en uke før at de måtte holde av neste søndag. Er det så vanskelig å skjønne?

Hadde jeg visst at de hadde så lyst å se på åpningen av julegaten forrige helg så hadde vi kunne tatt dette på lørdag. Når vi spør dem om det passer så venter vi å få høre det da. De sa ingenting. Da synes jeg det er dårllig gjort å komme seinere å si at det ikke passer.

Jeg er enig med at det er lite håndfast å si at de måtte bare stikke innom, men det er ikke et ord vi bruker mye. Så nå vi først sier det mener vi det. Vi kunne ikke avtale et tidspunkt nøyaktig fordi samboer var syk og vi visste ikke når han ville bli frisk, og dette visste de. Derfor kunne de ringe en dag i uken for å høre om han var frisk og at de da ville stikke innom. Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig.

Hadde jeg fått en slik invitasjon så hadde jeg ringt og sagt at i dag passer det for oss. Jeg hadde ikke invitert dem hjem til oss istedenfor!

At min samboer tar til tårer er bare fordi dette var toppen av kaken. Frustasjonen har bygget seg opp over tid ang dem.

Det er ikke alltid så lett å forstå andre mennesker. Mangel på kommunikasjon er nok ofte årsaken. For ikke å si mistolking. Derfor ville jeg høre med dere her ute.

Dere kjenner jo ikke til alle detaljen så det er klart at dere ikke har den fulle innsikt da, men jeg synes likevel at du kunne vært litt mindre bombastisk i dine uttalelser.

Svigerfamilie er alltid et vanskelig tema som ofte er grunner fra noe annet. Vet ikke helt om det er manglende erfaring fra din side som gjør det...

Men takk for synspunktet, det viser bare at man er ganske forskjellige

[Gjest vær stolt]

For det første sa vi ikke dette to uker før. Vi sa det en uke før at de måtte holde av neste søndag. Er det så vanskelig å skjønne?

Hadde jeg visst at de hadde så lyst å se på åpningen av julegaten forrige helg så hadde vi kunne tatt dette på lørdag. Når vi spør dem om det passer så venter vi å få høre det da. De sa ingenting. Da synes jeg det er dårllig gjort å komme seinere å si at det ikke passer.

Jeg er enig med at det er lite håndfast å si at de måtte bare stikke innom, men det er ikke et ord vi bruker mye. Så nå vi først sier det mener vi det. Vi kunne ikke avtale et tidspunkt nøyaktig fordi samboer var syk og vi visste ikke når han ville bli frisk, og dette visste de. Derfor kunne de ringe en dag i uken for å høre om han var frisk og at de da ville stikke innom. Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig.

Hadde jeg fått en slik invitasjon så hadde jeg ringt og sagt at i dag passer det for oss. Jeg hadde ikke invitert dem hjem til oss istedenfor!

At min samboer tar til tårer er bare fordi dette var toppen av kaken. Frustasjonen har bygget seg opp over tid ang dem.

Det er ikke alltid så lett å forstå andre mennesker. Mangel på kommunikasjon er nok ofte årsaken. For ikke å si mistolking. Derfor ville jeg høre med dere her ute.

Dere kjenner jo ikke til alle detaljen så det er klart at dere ikke har den fulle innsikt da, men jeg synes likevel at du kunne vært litt mindre bombastisk i dine uttalelser.

Svigerfamilie er alltid et vanskelig tema som ofte er grunner fra noe annet. Vet ikke helt om det er manglende erfaring fra din side som gjør det...

Men takk for synspunktet, det viser bare at man er ganske forskjellige

Hvis dere har et så problematisk forhold til den familien foreslår jeg at dere bare kutter kontakten. Enkelt og greit. Hvorfor skal egen familie få lov til å såre oss gang på gang, og vi fortsetter å holde kontakt.

Selv brøt jeg med min far for noen år siden, jeg var lei av å gråte over han, han såret meg og tråkket på meg og mine følelser. En dag hadde jeg fått nok og jeg kuttet all kontakt.

Det gikk noen år før han tok kontakt igjen, og nå behandler han meg faktisk med respekt.

Slutt å være det "lille barnet", sett foten ned og vis at dere klarer dere godt uten dem.

[Gjest hvamener dere]

Du skriver:

"Må bare si at blir man invitert til middag, skal man si fra om det ikke passer. Og da helst den dagen invitasjonen kommer."

Det var jo akkurat det "svigers" gjorde, på fredagen da de fikk en skikkelig invitasjon, sa de at det ikke passet, og at de hadde bestemt seg for å se tenningen av julegrana eller hva det var forno. Enig med de som ga råd om å gi tydligere invitasjoner.

Vi sa jo at de måtte holde av søndag og at de skulle få tidspunkt når helgen nærmet seg. Det er jo en invitasjon det synes jeg.

Men uansett så synes jeg at når man blir invitert et sted så går man. Det er ikke så ofte familien samles! Jeg hadde ikke latt en julegate åpning stått i veien for et middagsbesøk....

Jeg synes familien er litt viktigere enn det. Jeg hadde kanskje forstått det mer hvis de hadde noe mer håndfast å komme med og hadde glemt det vi sa på forrige søndag, men ikke som dette

Er det vikrelig så rart?

[Gjest hvamener dere]

Hvis dere har et så problematisk forhold til den familien foreslår jeg at dere bare kutter kontakten. Enkelt og greit. Hvorfor skal egen familie få lov til å såre oss gang på gang, og vi fortsetter å holde kontakt.

Selv brøt jeg med min far for noen år siden, jeg var lei av å gråte over han, han såret meg og tråkket på meg og mine følelser. En dag hadde jeg fått nok og jeg kuttet all kontakt.

Det gikk noen år før han tok kontakt igjen, og nå behandler han meg faktisk med respekt.

Slutt å være det "lille barnet", sett foten ned og vis at dere klarer dere godt uten dem.

Hei og takk for innlegget. Du har nok mye rett i det du sier. Det virker som om at man er forpliktet til å høre mye mer dritt fra svigers enn det man kan av andre.

Jeg har mange ganger vurdert det, men for min samboer sin del har jeg ikke ønsket å gjøre det fordi han bryr seg om broren sin og klarer ikke alltid å se virkeligheten.

Jeg har nok bitt i det sure eplet mange ganger. Det som er saken er at vi hadde et godt forhold før i tiden og det er nok den tråden jeg holder fast i fremdeles. Det er et håp om at ting skal bedre seg.

Leit at du opplever slik med din far, det er ikke riktig. Men det er jo bra at tingene har bedret seg

Jeg håper at det vil det for vår del. Jeg har tatt litt avstand - ja. men dette besøket var også litt ment som et tiltak på å prøve å få ting litt normalisert igjen.

er ikke lett, nei

[Gjest '!-o-!']

Vi sa jo at de måtte holde av søndag og at de skulle få tidspunkt når helgen nærmet seg. Det er jo en invitasjon det synes jeg.

Men uansett så synes jeg at når man blir invitert et sted så går man. Det er ikke så ofte familien samles! Jeg hadde ikke latt en julegate åpning stått i veien for et middagsbesøk....

Jeg synes familien er litt viktigere enn det. Jeg hadde kanskje forstått det mer hvis de hadde noe mer håndfast å komme med og hadde glemt det vi sa på forrige søndag, men ikke som dette

Er det vikrelig så rart?

Du skriver: "Men uansett så synes jeg at når man blir invitert et sted så går man."

Jeg er helt uenig. Får man en invitasjon er det ikke noe man er forpliktet til å si ja til. Man svarer ja hvis man har anledning og ikke har planlagt noe annet i stedet. Syns det er feil å forvente at man får ja uansett bare fordi man inviterer. Slike kjettinger får i alle fall ingen henge på _meg_.

[mrxx]

Hvis dette er ett gjentagende problem og de har rar oppførsel ovenfor dere, så kutt dem ut. Forhold dere nøytralt til dem. Ikke gjør noe ekstra og ikke "stå på pinner" for dem. Rett og slett oppfør dere nøytralt, ikke gjør noe ekstra, kun det som dere må gjøre. La dem oppsøke dere og aldri omvendt, enten endrer dem oppførsel eller så blir kontakten enda mindre, men hva så om den blir det? Det gjør jo ikke noe det så lenge dere plages med den oppførselen de har nå.

Jeg har lært meg det i livet at de som jeg har kontakt med ikke yter noe mot meg, men kun forlanger at jeg skal yte noe, kutter jeg ut. Gidder ikke å "sleike" noen oppetter ryggen for å få vennskap. Vennskapet skal være gjensidig.

[Gjest hvamener dere]

Du skriver: "Men uansett så synes jeg at når man blir invitert et sted så går man."

Jeg er helt uenig. Får man en invitasjon er det ikke noe man er forpliktet til å si ja til. Man svarer ja hvis man har anledning og ikke har planlagt noe annet i stedet. Syns det er feil å forvente at man får ja uansett bare fordi man inviterer. Slike kjettinger får i alle fall ingen henge på _meg_.

Du høres ut som en person jeg aldri hadde invitert noen sted. tror ikke du hadde vært til glede for noen utifra det du skriver. Jeg synes det er en " ære" å få bli invitert, og har jeg ingen andre planer da går jeg. Det synes jeg er alminnelig folkeskikk innenfor en familie.

Venner som man ikke har kjempe mye kontakt med blir en helt annen ting. Med familie har man forpliktelser

[Gjest hvamener dere]

Hvis dette er ett gjentagende problem og de har rar oppførsel ovenfor dere, så kutt dem ut. Forhold dere nøytralt til dem. Ikke gjør noe ekstra og ikke "stå på pinner" for dem. Rett og slett oppfør dere nøytralt, ikke gjør noe ekstra, kun det som dere må gjøre. La dem oppsøke dere og aldri omvendt, enten endrer dem oppførsel eller så blir kontakten enda mindre, men hva så om den blir det? Det gjør jo ikke noe det så lenge dere plages med den oppførselen de har nå.

Jeg har lært meg det i livet at de som jeg har kontakt med ikke yter noe mot meg, men kun forlanger at jeg skal yte noe, kutter jeg ut. Gidder ikke å "sleike" noen oppetter ryggen for å få vennskap. Vennskapet skal være gjensidig.

Helt enig med det deg. Hvis jeg bare hadde klart det....

Har mange ganger hatt lyst. Hvis dette forsetter kommer jeg til å gøre det. Det er vi begge innstilt på

[Gjest hvamener dere]

For det ene, dere burde allerede sist søndag gjort det klart at dere kom til å kontakte dem ang. klokkeslett osv. Siden de ikke hørte noe før fredag, kan de ha antatt at middagen ikke ble noe av.

Ser heller ikke noe galt i at de inviterer dere før de har vært hos dere for andre gang på rad. Eller er det noe jeg misforsto med det siste?

Ja du misforsto litt der. De har ikke vært på besøk hos oss siden april i år og det var p.g.a bursdag. Dette var to uker før denne middagen. De kom aldri og det passet ikke for oss heller den dagen de inviterte.

[Gjest '!-o-!']

Du høres ut som en person jeg aldri hadde invitert noen sted. tror ikke du hadde vært til glede for noen utifra det du skriver. Jeg synes det er en " ære" å få bli invitert, og har jeg ingen andre planer da går jeg. Det synes jeg er alminnelig folkeskikk innenfor en familie.

Venner som man ikke har kjempe mye kontakt med blir en helt annen ting. Med familie har man forpliktelser

Måte på barnslig sutring fra deg, da!

Jeg blir svært ofte invitert med på ting og tang. Har jeg anledning kommer jeg, har jeg planlagt annet kommer jeg ikke. Ingen blir fornærmet av den grunn. I min voksne vennekrets er det ikke vanlig å ta slikt som en personlig fornærmelse man legger seg ned og gråter over.