Så mye smerte......

[Gjest lillesintemeg]

Det er vondt å gå inn her og lese om all smerte som er rundt omkring. Alle de som er blitt voldtatt,misbrukt. Som er redde for hva overgriper skal si, hva han skal tenke. Og oi, som jeg kjenner meg igjen.

For dere som ikke vet det, så har jeg vært der dere er nå. Jeg har vært igjennom anmeldelse, jeg har vært igjennom to rettsaker. Jeg har vært hos politi, advokat, sittet foran dommere. Det siste gjaldt egentlig ikke meg, men mitt barn. Jeg satt på vitneboksen. Jeg vet hva det er å være redd. Jeg har vært redd i mange år.

Men, jeg har ikke gitt opp. Åjo, jeg prøvde det også, men heldigvis gikk det ikke dit jeg ville..:-)

Idag har jeg det fint. Joda, har enda sånne dager som kan gjøre at jeg sliter, at jeg kjenner redselen komme. Jeg går på meds for angst og depresjon, jeg tar meds når jeg er skikkelig urolig. Men jeg vil ikke la angsten og redselen ta over. Jeg nekter å la det gjøre det. Jeg vil leve mitt liv, uten mer redsel. Jeg vil leve uten å tenke på hva overgriper tenker og sier. Det er ikke mitt problem.

Det var hardt å anmelde, det var steinhardt å sitte hos politiet og fortelle om hva som hadde skjedd. Brev ble skrevet til advokat, med alt jeg hadde opplevd. Det var IKKE lett. Og da barnet mitt fortalte hva det hadde gjennomgått, ble det en tid enda verre.

Men vi kom gjennom det, og det vil dere også gjøre. Dere vil føle at det aldri vil ta slutt, men det vil ta slutt. Det vil gå over.

Sender dere en god klem, og masse gode ønsker.