trist ventetid..

[huufsa]

Faren min har fått kreft i hodet. Det er spredning overalt, og ingenting å gjøre med.

Han har fått komme hjem fra sykehuset, og er blitt pleietrengende.

Alt har skjedd i lpt. av 14 dager. Det er fryktelig rart og trist å se han så redusert.

Håper inderlig han slipper å lide.

:-(

[Sør]

Så utrolig trist å høre det, huufsa. Vondt.

*klemmer lenge*

[laguna1365380434]

Huff da. Så leit å høre.

Slikt er jo bare fryktelig trist...

[huufsa]

Så utrolig trist å høre det, huufsa. Vondt.

*klemmer lenge*

Takk kjære deg...

Det er faktisk forferdelig vondt. Men man må holde seg oppe, og stille opp for både mor og far...

*go'klem tilbake*

[Sør]

Takk kjære deg...

Det er faktisk forferdelig vondt. Men man må holde seg oppe, og stille opp for både mor og far...

*go'klem tilbake*

Nei, det "må" du ikke, vennen. Du har lov å "bryte sammen" du også. Det er *ikke* din plikt å være "den sterke" alltid. Du har lov å være "svak" når slikt skjer. Du har vennner du kan støtte deg på - husk det.

*klem*

[hulda]

Huff da, stakkars dere.

Mistet min mor til det samme.

Kos dere den siste tiden,gjør det meste ut av det. Vær der for hverandre.

Vi var ikke klar over at det gikk den veien, det var bare helt grusomt.

[huufsa]

Huff da, stakkars dere.

Mistet min mor til det samme.

Kos dere den siste tiden,gjør det meste ut av det. Vær der for hverandre.

Vi var ikke klar over at det gikk den veien, det var bare helt grusomt.

Gikk det lang tid?

De kunne ikke si noe om det på sykehuset...

[Gjest uten signatur]

Takk kjære deg...

Det er faktisk forferdelig vondt. Men man må holde seg oppe, og stille opp for både mor og far...

*go'klem tilbake*

Ta vare på deg selv også så godt du kan. Har vært i din situasjon og slet meg fullstendig ut. Prøv å ikke bli så utslitt. Det er vanskelig å komme seg igjen etterpå.

Snakk med venninner, en kinotur, restaurantmiddag, aromaterapi. Skjem bort deg selv litt for å hente inn nye krefter.

[org]

Uff. Varme, medfølende tanker går til dere alle.

[sigga]

Huffda, det var trist. det virker ufattelig urettferdig når slikt skjer og en føler tiden går alt for fort. En blir rett og slett litt hjelpesløs. ta vare på hverandre i tiden fremover og feir jul som best dere kan.

Klemmer fra

[Gemini]

Uff, dette var trist å høre...

Ta godt vare på deg selv også oppe i det hele...

*klem*

[Gjest til huufsa]

Gikk det lang tid?

De kunne ikke si noe om det på sykehuset...

Det tar kanskje ikke så lang tid, men ta godt vare på ham og hverandre! Prøv å ha en hyggelig førjulstid og jul samme, kos dere og tenk at øyeblikkene nå er viktige! Forferdelig trist, faren til mannen min døde pga svulst i hjernen. Viktig: ta en dag om gangen, ha det hyggelig selv om det er vanskelig og du bare vil gråte. Vær sterk!

[Gjest til huufsa]

Ville bare si noe mer: faren til mannen min endret adferden litt pga svulsten, men skulle faren din bli anderledes enn pleier å være så husk det nok er pga kreften. Det kan være vondt, men det "er ikke ham". Ta vare på dagene sammen, stor klem til deg.

[Gjest Rusle]

Dette var veldig trist. Har vært i omtrent samme situasjon og det eneste rådet jeg kan gi deg er å gjøre det så bra som mulig for faren din. Men husk også å ta deg pauser.

[hulda]

Gikk det lang tid?

De kunne ikke si noe om det på sykehuset...

Hei,

de vet ikke det, ingen tilfeller som er like.

Til oss tok det ca to år, hun ble operert og fikk cellegift etterpå. Men det kom tilbake.

Vi barna visste ikke det, så det kom som et sjokk.

[Gjest Pricilla]

Å nei så leit... : ( Uff, føler med deg! Gikk gjennom det samme for to år siden med bestefar, som var som faren min for meg.

Visste ikke engang han var syk, dro til undersøkelse på sykehuset, ble lagt inn og ble borte etter to uker. Bra det gikk fort når det først var så ille.

Håper han slipper å lide, du må være sterk og gi han masse kjærlighet den siste tiden hans..

Uff.. Håper det går bra med deg! Og ikke gå glipp av å ta farvel, da vil du angre resten av livet.. Mormor fikk ikke tatt farvel med beste, det gjorde jeg.

[Ritva]

Det blir aldri nok beskrivende ord hvor trist og vondt det er å få beskjed

om slike ting som dette. Det er også vanskelig å forholde seg til tidsaspektet

når det heller ikke er gitt - det kan gå en dag, det kan gå flere måneder og år.

Derfor er det som allerede nevnt viktig å ta en dag om dagen og ta den for det

den er og gjør det beste ut av den. Prøv ikke å gå å vente hele tiden, men jeg vet

at det er vanskelig. Mitt beste råd er at du _må_ ta vare på deg selv i dette...det må alle i familien selv ta ansvar for, slik at dere kan hjelpe og støtte hverandre på best mulig måte for din far og for hverandre...er ingen konkurranse om hvem som skal være sterkest i slike situasjoner. Det hjelper å få pusterom også med å gjøre noe koselig

ting hvor du kan hente energi...selv om du er trist og sorgfull. Du vet hvor jeg er:)

*go'e klemmer fra meg*

[huufsa]

Min far døde natt til 2. juledag.

Godt at det gikk fort, og at han slapp å kjempe. Han sovnet stille inn.

Jeg er merkelig rolig med dette, jeg gråt nok fra meg når vi fikk beskjeden for en mnd.siden.

Takker alle for støtten.

[Dorthe]

Min far døde natt til 2. juledag.

Godt at det gikk fort, og at han slapp å kjempe. Han sovnet stille inn.

Jeg er merkelig rolig med dette, jeg gråt nok fra meg når vi fikk beskjeden for en mnd.siden.

Takker alle for støtten.

Å kondolerer huufsa, så trist.