Klarer ikke presset lenger....HJELP!

[Gjest Wolf]

Jeg var hos fixseren min i dag, hun presset meg fra jeg kom til jeg gikk, jeg klarer det ikke lenger, det er press hjemme nok som det er, jeg ønsker ikke press i tileg fra fixeren min.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det blir bare for mye, jeg orker ikke mer.

Jeg lurer på om jeg skal avslutte hos henne for og prøve og minske på presset, jeg vet ikke, trenger henne også......dette er vanskelig, jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre.

Kan noen gi meg noen råd på hva jeg skal gjøre?

[søkende]

Hun prøver bare å hjelpe. Det er ikke lett alltid å vite hva som er "riktig" for deg...

Kenskje du trenger litt press? Ikke lett for deg selv å avgjøre kanskje...?

Huff, håper du får en bra jul likevel. Vær snill mot deg selv, men ikke gi opp psykologen din!

Klem

[thinkerbell]

Først av alt vil jeg begynne med å gi deg en, forhåpemtligvis, beroligende klem..

Du har det tøft. Er ikke rart du er stresset. Hvem POKKER ville ikke følt det slik du har det nå??!! Du opplever press fra alle kanter,- -det er enormt slitsomt.. Det er helt forferdelig.

Jeg tenker at,- hva om du fortalte henne det. Hva om du spurte om tempoet kunne sakkes ned litt? Forsøk å forklar for henne hvorfor du føler deg presset, -hun vil nok forstå,-men da må hun også bli gitt noen tegn..

*klemmer deg wolf* Ønsker deg lykke til,- -OG IKKE gi opp!!

[Gjest fnugg]

Kjenner meg igjen i dette..

kan tenke meg at terapeuten har funnet ut at du nå kan tåle litt press..det er jo også en del av terapien.

Prøv å hold dette ut, kjære deg, hvis du føler at denne psykologen kan hjelpe deg. Det er en naturlig fase av behandlingen hvor man føler seg presset. Terapeuten gjør kanskje dette for å "pushe" på deg, noe som ofte er vanskelig å gjøre selv.

[Gjest fnugg]

Først av alt vil jeg begynne med å gi deg en, forhåpemtligvis, beroligende klem..

Du har det tøft. Er ikke rart du er stresset. Hvem POKKER ville ikke følt det slik du har det nå??!! Du opplever press fra alle kanter,- -det er enormt slitsomt.. Det er helt forferdelig.

Jeg tenker at,- hva om du fortalte henne det. Hva om du spurte om tempoet kunne sakkes ned litt? Forsøk å forklar for henne hvorfor du føler deg presset, -hun vil nok forstå,-men da må hun også bli gitt noen tegn..

*klemmer deg wolf* Ønsker deg lykke til,- -OG IKKE gi opp!!

vil legge til at jeg også er enig med thinkerbell....det er viktig å ikke stagnere, men min erfaring er i hvertfall at man også bør gå sine "egne" skritt....

[jeide]

prating...

har du noen andre å prate med?..mener bortsett fra de som kan faktaboka ut og inn....

vet du, det er ikke "fixernes" jobb å fixe deg...du skal fixe deg selv...det de er der for er å lytte, lete seg fram til DINE behov som ligger under overflaten og som kan hjelpe deg til å hjelpe deg selv...du trenger ikke mer press...og dette må du fortelle henne...for alt i verden...hun burde vite såpass..

håper for alt i verden at ting skal ordne seg...=)

kjempekoz i fra meg..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Snakk med henne om det presset du føler. Si fra om det blir for stort.

På den ene side må det være et visst press - en blir ikke bedre av å snakke om været.

På den annen side må presset være innenfor det en kan tåle.