manisk emosjonell for alltid?NHD

[Gjest couldnt care less]

Har begynt med fluoxetin etter mang en del grunnet en del ytre greier og visstnok også et overemosjonelt mønster i meg selv. Flater ut nå, ikke trigget av så mye dal og bergbane. Hva gjør jeg når jeg er lykkelig nok? Når jeg føler at endorfinnivået er greit og vel så det? Stopper jeg da, og vender tilbake til alle følelsene, som gjør at jeg føler meg frem for hvert hårstrå som fins i veien?

Har aldri vært pillefreak. bare et kvart år.

Hva gjør jeg etterpå? Spiser litium? Fordi jeg har hatt en ustabil barndom og er glad i å male oljemalerier?

venter vel ikke noe fornuftig svar så lenge jeg er en dåre som spør i dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom grunnlidelsen din er en bipolar lidelse, kan veien videre bl.a. inneholde litium.

Er det andre lidelser med ustabile emosjonelle trekk, er langvarig psykoterapi "drug of choise".

[Gjest couldnt care less]

Dersom grunnlidelsen din er en bipolar lidelse, kan veien videre bl.a. inneholde litium.

Er det andre lidelser med ustabile emosjonelle trekk, er langvarig psykoterapi "drug of choise".

Og hva er så "drug of choise"; kjenner ikke termimologien.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og hva er så "drug of choise"; kjenner ikke termimologien.

Sorry!

Drug of choise = beste behandling.

[Gjest pirk,pirk]

Sorry!

Drug of choise = beste behandling.

Choise eller choice?

[Fine1365379966]

Choise eller choice?

To psykiatere sier nå at jeg absolutt bør prøve Litium.

Men jeg er ikke blitt diagnostisert for bipolar.

De kjenner bakgrunnen min godt.

Synes du dette er OK, NHD?

Håper på raskt svar.

Har liksom en følelse av at du kan mye om medisin :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

To psykiatere sier nå at jeg absolutt bør prøve Litium.

Men jeg er ikke blitt diagnostisert for bipolar.

De kjenner bakgrunnen min godt.

Synes du dette er OK, NHD?

Håper på raskt svar.

Har liksom en følelse av at du kan mye om medisin :-)

Ja, jeg synes det høres ut som et fornuftig valg.

[Legokloss]

Ja, jeg synes det høres ut som et fornuftig valg.

Har du noe erfaring med alternativ behandling som homøopati og akupunktur av slike lidelser, eller blir det i allmennmedisinens verden avskrevet som pjatt og humbug industri....?

Grunnen til at jeg spør er at en gammel dame anbefalte meg sterkt homøopati, og defintivt IKKE psykologi og psykiatriske behandlingsmetoder før jeg begynnte hos en psykolog etter ønske av familie.

Gikk nesten et helt år til vanlig psykolog uten at jeg følte at det hjalp meg (nå ca. 7-8 måneder siden), og jeg har nå også kutta ut medisinen fordi jeg ikke følte den gav noe virkning på meg.

Fint om du kanskje kunne gi et litt oppklarende svar. Jeg er ihvertfall møkkalei av hele driten, og å spekulere i alt som man begynner å tenke på nå når man får "slik drit slengt over seg".