Hva gjør en når en plutselig husker ting som har skjedd?

[Gjest mayday!]

Har kuttet kontakten med en skummel eks for en god stund siden, men i dag fikk jeg plutselig et flashback til en av de mange voldsepisodene (som var litt verre enn de andre) som jeg tydeligvis har glemt. Ble svimmel, kvalm, varm/kald, og fikk hjertebank og "press" i magen/brystet når denne episoden poppet opp i hodet på meg. Trodde det meste var fordøyd og at jeg husket det meste (og har fått det på avstand), men plutselig så kom altså dette opp. Sammen med neste "assosiasjon" som fulgte opp (han som bevisst driver mind-games, later som om han skal ta livet av seg, later som om han kaster opp og lignende, kun for å være dramatisk og å få viljen sin og skremme meg) ble dette så mye at jeg ikke kom meg på jobb.

Jeg går ut i fra at dette er en naturlig prosess jeg må igjennom, hvor kroppen henter frem og bearbeider litt i rykk og napp (?). Men hva gjør jeg når det står på som verst?

[tsofia]

Huff stakkars deg. Når du skriver mindgames får jeg litt panikk. Håper ikke noen tror jeg driver mindgames med dem med innlegga mine. Det skal ingen føle!

Hva skal du gjøre?Bearbeid så godt du kan. Gråt og ta det gjerne i porsjoner. Ikke la folk eller ting framprovosere følelsene visst du ikke takler det. Ta vare på deg selv. Lykke til. Du fortjener et verdig liv der ingen skal manipulere deg mer.

[cathlin]

Ja, det er vanlig å plutselig huske når en er i en terapi/bearbeidingsprosess. Eller en situasjon som minner om de vanskelige opplevelsene, drømmer, osv kan utløse dette. Når en har vært flink til å fortrenge, en måte å beskytte seg på, og igjen begnner å "finne kontakt" med seg selv kommer disse minnene lettere frem. Av og til kan det føles som lynet treffer deg fra åpen himmel. Da er det lett å bli forvirret og redd. Hvorfor skjer det igjen? Jeg trodde jeg var ferdig med den saken. Kroppen din husker alt og det er sunt at den får reagere på et vis. Får du noen hjelp i denne prosesen?

Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med annet at du kan la deg selv få lov til å reagere. Det er skremmende. Jeg prøver så hardt jeg kan å skille mellom hva som er helt naturlige reaksjner (det føles som å bli satt tilbake), og fokusere på at jeg vil "finne meg selv igjen" når det er over. Du har kommet deg ut av det og er på god vei fremmover. Det er positivt.

[Gjest eval]

Du har kanskje et snev av PTSD, Post Traumatisk Stress Disorder?

Søk på det på nettet, for eksempel:

http://www.lommelegen.no/art/art670.asp

Du synes kanskje at dette virker mye kraftigere enn det du har. Kanskje det likevel er en del tips å ta med seg?

"Det viktigste man kan gjøre å skape et miljø av trygghet, bekreftelse og rom for å prate ut." (les mer på lenken.)