livet som ikke hjelper noen... ikke engang meg...

[nita85]

Psykologoene min sier, du vil vel egentlig ikke dø? DU har vel ikke tenkt ut hvordan du vil dø, eller bare leker du med tanken om å dø? Vi kan ikke tvinge deg til å gå hit men.. Du må få ut alt som er av sinne og div. DU;DU;DU... jeg orker ikke mer av den oppmerksomheten jeg får hos psykologer o.l. jeg har ikke godt av det. Hvordan kan de vite hva jeg vil og hva som er best for meg?? De har jo ikke peiling på halvparten av det jeg sliter med, jeg klarer ikke fortelle.. Alle sier jeg ikke må gjøre det osv, deneneste som skjønner meg her er bestevenninna mi, men det er sikkert fordi hun har hindra meg minst 10 ganger siden jeg var 121, nå er jeg 18.. Jeg orker ikke mer.. hva kan jeg gjøre??? jeg gjør alt for å skade meg selv, spiser ikke, skjærer meg opp rundt håndleddet og andre steder på kroppen. I russetida er det mange fine måter å dø på, men det er jo så lenge til.. Og da er det forhåpentligvis ingen sompasser så altfor nøye på meg.. hva gjør jeg? Medisiner, NEI!!

[frosken]

Jeg synes venninnen din skal ta vare på seg selv, og slutte med å ta ansvaret for din destruktivitet.

Virksom terapi krever mye egeninnsats fra pasienten. Virker som om du foreløpig ikke har funnet ut hvordan du kan bruke terapitimene på en måte som er noen vits i - kanskje det kan være et tema for neste terapitime?