Hvilke følelser er det?

[Gjest Stjerner i natten...]

Har en historie som mange andre her med incest og overgrep.

Har hatt en del forhold i årene som har gått, men ikke lenge. Etter tre,fire måneder blir jeg deprimert og kutter ut. Har hatt god sexlyst og vært en varmblodig elsker alltid.

Nå surrer jeg med en type etter halvannet år, altså veldig mye lenger enn normalt.

Grunnen til det er at han elsker meg og holder ut selv om jeg har fortalt historiene, er sint og deprimert til tider osv.

Jeg var veldig begeistret for denne typen en god stund, og vi hadde et livlig sexliv. Er veldig glad i ham den dag i dag.

Men nå er det vanskelig å takle hele greiene. Jeg kan savne ham når han er på jobb...le for meg selv når jeg tenker på de koselige stundene våre, glede meg til han kommer osv.

Men så fort han kommer inn døre mister jeg humøret, synes han er barnslig (noe han desverre har blitt i sin usikkerhet over situasjonen vår)og jeg lyster overhode ikke på ham lenger. Dvs.når han er her,når han ikke er her så kan jeg lengte etter dette.

Jeg blir kaldere og kaldere dess nærmere senga vi kommer, og han har faktisk elsket med meg mens jeg har ligget helt kald.

Han er i bunn og grunn en veldig snill gutt, han lager mat, hjelper til, steller og ordner for meg hele tiden omtrent.

Det som er dilemmaet mitt er hva som er følelsene mine i dette her inn og med at jeg kan savne ham og lyste på ham når han ikke er her, onanere også, og så fort han er her så er det helt slutt.

Har jeg mistet følelsene for ham etter hvert eller er det min fortid som gjør seg sterkt gjeldene siden jeg har trekt dette forholdet over så lang tid ?

Jeg sliter fælt, og han også, for det er vanskelig for ham å være fattet og grei hele tiden. Lysten og kjærligheten hans driver ham til vanvidd til tider.

Og jeg sliter med dårlig samvittighet hele tiden og disse vonde følelsene jeg sliter med er vonde å bære.

Og å elske når man egentlig ikke vil er som et lite overgrep det og.

Ber ham dra, og prøver å kutte ut hele forholdet gang på gang, men han gir seg ikke.Han sier han elsker meg. Og jeg slipper ham inn igjen gang på gang. Og så har vi det koselig og prater en stund og så er karusellen i gang igjen.

Det river meg i stykker.Venter på ham nå, og gruer meg. Han dro i natt forde han ikke fikk noe av meg, og så melder ham meg i dag som om ingenting har skjedd med jeg elsker deg ol.

Og det "værste" er at han sier han har kjøpt vin og håper på å få sjenket meg litt i kveld.

Altså ligger det i kortene at han helst ikke ser jeg avviser ham i kveld igjen.

Hvordan skal jeg tolke dette når han ikke vet det beste å gjøre for meg ellers i hverddagen? Han bruker meg på en måte, og på en måte ikke for det er han som vil flytte sammen og gifte seg, ikke jeg.

Synspungter noen ?

[Nica]

alt eg kan si er...vær forsiktig.. lytt til det du sjøl vil, og ikkje gi etter for det som andre dikterer for deg. Du har lov og rett til å si nei, vet du..det bør han bare respektere. Selvfølgelig vil han lengte etter deg om han virkelig setter pris på deg, men hvis dette forholdet skal være noe som skal forbli, må han nesten respektere når du vil og ikkje òg. Det handler om kjærlighet det

prøv å si til han koss du føler det da