Hva er galt med meg?

[dette er mitt nick]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette inlegget. Har aldri vært på dette forumet før, og kanskje har jeg ikke noe her å gjøre heller.

Problemet er at jeg sliter veldig med nærhet til gutter/menn. Kan godt snakke med dem, men også da får jeg veldig lett angst, og unngår situasjonene. (Jeg sliter også generellt med sosial angst periodevis).

Det som skremmer meg er at jeg vet at jeg har endel like symtomer som mennesker som har opplevd overgrep. Samtidig vet jeg at det aldri har skjedd noe slikt, ihvertfall ikke i barndommen.

Jeg er nå 27 år, og tør ikke å nærme meg menn seksuelt i det hele tatt. Det er over 3 år siden jeg hadde sex, og jeg savner det ikke i det hele tatt. Følte meg alltid skitten og jævlig etterpå, helt kvalm faktisk.

Det er sånn at jeg får panikk hvis en gutt skal holde rundt meg eller legge seg over meg, og er like før jeg begynner å skrike høyt og dytte han bort. Blir også direkte kvalm av å se noen kysse eller ha sex på tv.

Har ikke noe problemer med nærhet til mennesker ellers, men når det kommer til noe som kan ha noe seksuelt i seg, får jeg panikk.

Hva kommer dette av tro? Dette kan vel ikke være normalt? Er det mange som kan har sånne følelser _uten_ å ha vært utsatt for noe traumatisk? (Det har blitt verre etter at jeg har psykisk syk i 4 år).

Takker for evt svar..

[Anniken79]

Hei! Jeg vet ikke helt om jeg kan svare deg, men skal forsøke. Du sier det ihvertfall ikke har skjedd overgrep i barndommen. Kan det ha skjedd noe du har reagert sterkt på i eldre alder? For eksempel en kjæreste som har presset deg til sex uten at du ville? Kan det ha skjedd noe du har fortrengt fullstendig? Dette er ting som er vanskelige å svare på. Er det noe annet du forbinder med seksualitet som for eksempel at det er synd, at du har fått høre masse negative holdninger til seksualitet i barndommen, at du er redd for å binde deg i et forhold, at du har et dårlig selvbilde og dette gjør det vanskelig for deg? Jeg vet ikke, jeg kjenner deg ikke. Har du snakket med behandleren din om dette problemet? Tror jeg ville gjort det hvis jeg var deg. Men jeg tror en kan ha problemer i forhold til seksualitet selv om en ikke har vært utsatt for overgrep. Håper ihvertfall at du finner ut av det. Vennlig hilsen

[cathlin]

Hei.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har en dårlig erfaring med sex fra et forhold en tid tilbake, men "redselen" for slik nærhet, og med gutter generelt, sosialangst stammer mye tilbake fra før forholdet. En jeg kjenner fortalte en historie om en dame som ikke kunne skjønne hvorfor hun var så redd for slike ting du skriver om. Hun hadde aldri opplevd noe overgrep. Til slutt kom det frem en historie om en mann, leieboeren til besteforeldrene, som hadde bedt henne opp på rommet sitt da hun var liten, og vist henne noen porno-blad. Hun hadde blitt veldig redd og løpt ut. Altså ingenting hadde skjedd, men den vissheten om at dette var en potensiell overgriper/voldtektsforbryter hadde "satt" seg fast og gjort henne så redd at det fikk konsekvenser senere. Blikket fra mannen osv. Hun hadde altså klart å rømme, men redselen og behovet for å forsvare seg satt i henne ennå, før hun fikk satt ord på det senere. Av og til kan man ha mange av de samme reaksjonene som de som har vært utsatt for incest eller voldtekt, så man nesten begynner å lure, men det trenger altså ikke å være slik.

Takk for svar jeg har fått fra deg tidligere:)

mvh

[dette er mitt nick]

Takk for svar begge to!

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med dette, for jeg føler at det hemmer meg i å få et naturlig sex-liv og å møte en kjæreste. Stoler ikke på noen sånn sett, og da blir det jo vanskelig. Jeg forelsker meg jo i gutter, men når det kommer til nærhet så får jeg panikk.

Jeg vet om et par ting som kanskje kan ha utløst det, men problemet er at jeg føler at jeg var sånn allerede _før_ disse tingene skjedde. Jeg hadde det i meg liksom.

Har vel alltid følt at gutter aldri har godtatt et klart "nei" fra min side når det gjelder sex, og at jeg bare "måtte" gjenomføre det. Voldtekt forbinder jeg liksom med noe brutalt og voldelig, men jeg har vel opplevd ting som grenser opp mot det kanskje. Ihvertfall når folk ikke respekterer mine grenser, og bare fortsetter!

Men hvorfor var jeg sånn fra starten da? Det var også en episode da jeg var 14, hvor en eldre gutt befølte meg lenge. Jeg husker at jeg hatet situsjonen og hadde mest lyst til å dø for å slippe unna, men jeg turte ikke si noe.

Er det også normalt og f.eks syntes det første kysset er helt jævlig? Det var så ekkelt at jeg holdt på å kaste opp, og sånn føler jeg fortsatt hvis en gutt/mann kysser meg! Jeg er på vei til å begynne å ta opp dette med behandler, men jeg klarer liksom ikke tro at det skal hjelpe.

Tusen takk for svarene deres ihvertfall..

Hilsen fra meg

[nita85]

Takk for svar begge to!

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med dette, for jeg føler at det hemmer meg i å få et naturlig sex-liv og å møte en kjæreste. Stoler ikke på noen sånn sett, og da blir det jo vanskelig. Jeg forelsker meg jo i gutter, men når det kommer til nærhet så får jeg panikk.

Jeg vet om et par ting som kanskje kan ha utløst det, men problemet er at jeg føler at jeg var sånn allerede _før_ disse tingene skjedde. Jeg hadde det i meg liksom.

Har vel alltid følt at gutter aldri har godtatt et klart "nei" fra min side når det gjelder sex, og at jeg bare "måtte" gjenomføre det. Voldtekt forbinder jeg liksom med noe brutalt og voldelig, men jeg har vel opplevd ting som grenser opp mot det kanskje. Ihvertfall når folk ikke respekterer mine grenser, og bare fortsetter!

Men hvorfor var jeg sånn fra starten da? Det var også en episode da jeg var 14, hvor en eldre gutt befølte meg lenge. Jeg husker at jeg hatet situsjonen og hadde mest lyst til å dø for å slippe unna, men jeg turte ikke si noe.

Er det også normalt og f.eks syntes det første kysset er helt jævlig? Det var så ekkelt at jeg holdt på å kaste opp, og sånn føler jeg fortsatt hvis en gutt/mann kysser meg! Jeg er på vei til å begynne å ta opp dette med behandler, men jeg klarer liksom ikke tro at det skal hjelpe.

Tusen takk for svarene deres ihvertfall..

Hilsen fra meg

hej...

det skal ikke være slik, men deverre er det slik for mange, deriblant meg, men jeg har en god grunn til det, ble missbrukt i 6år.

Den dag i dag så klarer jeg ikke å ha sex, eller noen slags nærhet med kjærsren min.. Inni mellom går det bra med kyssing, men ofte klarer jeg ikke det heller, så jeg skjønner hva du mener.

Jeg tør ikke ta opp dette med noen, fordi jeg synes dette er litt flaut, men thats the way I am.

Jeg føler med deg..

klem

[cathlin]

Takk for svar begge to!

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med dette, for jeg føler at det hemmer meg i å få et naturlig sex-liv og å møte en kjæreste. Stoler ikke på noen sånn sett, og da blir det jo vanskelig. Jeg forelsker meg jo i gutter, men når det kommer til nærhet så får jeg panikk.

Jeg vet om et par ting som kanskje kan ha utløst det, men problemet er at jeg føler at jeg var sånn allerede _før_ disse tingene skjedde. Jeg hadde det i meg liksom.

Har vel alltid følt at gutter aldri har godtatt et klart "nei" fra min side når det gjelder sex, og at jeg bare "måtte" gjenomføre det. Voldtekt forbinder jeg liksom med noe brutalt og voldelig, men jeg har vel opplevd ting som grenser opp mot det kanskje. Ihvertfall når folk ikke respekterer mine grenser, og bare fortsetter!

Men hvorfor var jeg sånn fra starten da? Det var også en episode da jeg var 14, hvor en eldre gutt befølte meg lenge. Jeg husker at jeg hatet situsjonen og hadde mest lyst til å dø for å slippe unna, men jeg turte ikke si noe.

Er det også normalt og f.eks syntes det første kysset er helt jævlig? Det var så ekkelt at jeg holdt på å kaste opp, og sånn føler jeg fortsatt hvis en gutt/mann kysser meg! Jeg er på vei til å begynne å ta opp dette med behandler, men jeg klarer liksom ikke tro at det skal hjelpe.

Tusen takk for svarene deres ihvertfall..

Hilsen fra meg

Jeg tror de oppplevelsene du har hatt kanskje har gjort noe med det forholdet du har til seksualitet i dag. Sikkert en ide og ta det opp med behandleren.

Ikke en god følelse når noen har tråkket over grensene dine, det vet jeg selv. Å ikke respektere et nei. Jeg vet ikke definisjonen på voldtekt, men jeg vet at et nei betyr nei. Jeg har hatt det på samme måte som deg. Nå føles det nesten som å frivillig være med på noe som har skadet meg. Det blir rart. Men av og til har man ikke noen valg. Det finnes helt sikkert gode grunner for at du følte du måtte.

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har prøvd noe nytt forhold, men husker at jeg aldri likte å bli kysset. Det var ekkelt. Jeg tror det er fordi alt som hadde med sex å gjøre ble ekkelt. Et kyss kan være uskldig, men hvis det er en del av at noen vil noe mer med deg som du ikke vil blir det bare feil.

Har du forsøkt fysioterapi? Det er en variant som kalles for psykomotorisk som går på at "hodet og kropp henger sammen", at psykiske problemer har sammenheng med kroppen osv. Det kan hjelpe deg med å få et bedre forhold til berøring. Vet ikke om du har forsøkt eller om dette kan være noe for deg?

[dette er mitt nick]

Jeg tror de oppplevelsene du har hatt kanskje har gjort noe med det forholdet du har til seksualitet i dag. Sikkert en ide og ta det opp med behandleren.

Ikke en god følelse når noen har tråkket over grensene dine, det vet jeg selv. Å ikke respektere et nei. Jeg vet ikke definisjonen på voldtekt, men jeg vet at et nei betyr nei. Jeg har hatt det på samme måte som deg. Nå føles det nesten som å frivillig være med på noe som har skadet meg. Det blir rart. Men av og til har man ikke noen valg. Det finnes helt sikkert gode grunner for at du følte du måtte.

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har prøvd noe nytt forhold, men husker at jeg aldri likte å bli kysset. Det var ekkelt. Jeg tror det er fordi alt som hadde med sex å gjøre ble ekkelt. Et kyss kan være uskldig, men hvis det er en del av at noen vil noe mer med deg som du ikke vil blir det bare feil.

Har du forsøkt fysioterapi? Det er en variant som kalles for psykomotorisk som går på at "hodet og kropp henger sammen", at psykiske problemer har sammenheng med kroppen osv. Det kan hjelpe deg med å få et bedre forhold til berøring. Vet ikke om du har forsøkt eller om dette kan være noe for deg?

Jeg tror jeg har fått slik fysioterapi mens jeg har vært innlagt på psykehus. Jeg husker at jeg ikke likte det helt, for jeg hatet kroppen min så veldig på den tiden (mye av dette kom også av at jeg var veldig overvektig). Nå som jeg har klart å komme ned i min normale vekt igjen, vil det kanskje være lettere å gjennomføre. Tusen takk for tipset ihvertfall!

Klem,

[dette er mitt nick]

hej...

det skal ikke være slik, men deverre er det slik for mange, deriblant meg, men jeg har en god grunn til det, ble missbrukt i 6år.

Den dag i dag så klarer jeg ikke å ha sex, eller noen slags nærhet med kjærsren min.. Inni mellom går det bra med kyssing, men ofte klarer jeg ikke det heller, så jeg skjønner hva du mener.

Jeg tør ikke ta opp dette med noen, fordi jeg synes dette er litt flaut, men thats the way I am.

Jeg føler med deg..

klem

Takk for støtten!

Jeg synes liksom det er ille at ikke jeg har noen grunn (ihvertfall ikke en helt opplagt en), og likevel føler slik. Trist å lese at du har blitt misbrukt. Håper du får hjelp til å takle det bedre.

stor klem fra meg

[kos&nærhet]

Jeg har det selv på samme måten. Jeg er i motsetning til dere andre mann, men var lenge sammen med en dame som hadde vært sterkt misbrukt. Nå er jeg sterkt sosialt isolert og sex byr meg imot og haes heller ikke. Kanskje har du ikke selv erfart misbruket, men oppfattet/opplevd det gjennom andre? Vennskap med tillitt uten sexuell karakter må vel være veien å gå om det er mulig?