Følelsen av at livet er en ork...

[JChan]

Er 20 noe år gammel gutt med en rar rygg som jeg har hatt smerter i av og på siden jeg var ca 16 år gammel. Har alltid vært aktiv og plagene pleier bare å være periodevis, og forsvinner etter hvert av seg selv. Fullførte førstegangs tjenesten ved hjelp av trening og kortison når det var verst.For ca et år tilbake begynte smertene virkelig å bli intense, jeg fikk hverken trent,jobbet eller sovet. Ble til at jeg ble sykmeldt, mens jeg prøvde å trene meg opp igjen. Etter ca en mnd eller så ble jeg sendt til en spesialist som konkluderte med at det ikke var noe feil med meg. Ikke kunne jeg jobbe, og ikke fikk jeg noen hjelp. Jeg og kona ble sittende igjen med inkasso varsler og stigende gjeld. Etter denne perioden merket jeg at jeg mistet mer og mer lysten til å trene (ikke at jeg kunne det heller), jeg la om spise vanene, spiste heller sjokolade eller ferdig mat...ettersom jeg begynte å gå opp i vekt begynte jeg å spise haugvis av sjokolade til tider for så å kaste opp. Jeg sover kanskje 3-4 timer pr natt, og de få gangene jeg virkelig får sove våkner jeg med jevne mellomrom gjennom hele natten. Jeg har fått meg en jobb igjen nå, men hver dag er begynt å bli et ork, noen ganger tenker jeg at kanskje det hadde vært deilig å sove inn og ikke våkne igjen.Begynt å bli mer og mer av det nå.Prøvde idag å sykmelde meg igjen pga ryggen så jeg ihvertfall kunne sikre familien økonomisk en liten stund, men det gikk ikke. På veien tilbake fra legekontoret idag hadde jeg bare lyst til å kjøre inn i en trailer fra motgående trafikk, vet ikke hvor lenge jeg orker dette lenger. Er bare så lei alt. Eneste gangene jeg virkelig føler meg nogenlunde bra er de gangene jeg lar sinnet løpe løpsk, jeg får ofte lyst til å knuse noe, lyst til å bare manne meg opp til å gå hjem og lade haglen og la den gå av mot hodet,men blir bare til at jeg endrer mening på veien og ikke tør. Personen jeg ser i speilet på badet hver morgen ligner ikke noe på bildene som henger på veggen her,ikke vet jeg hva jeg har blitt og ikke vet jeg hva jeg skal gjøre.

Grunnen til at jeg skriver dette her er ikke fordi jeg søker råd, men fordi jeg vil gjerne skrive det ned og få det ut. Har vel det fra kulturen min, man skal helst ikke føle noe slikt, og man skal ihvertfall ikke la noen få vite det hvis det er tilfelle. Derfor er det deilig med anonymiteten her...håper jeg klarer å gå videre og faktisk få snakket med noen om dette her, i real life.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg svarer likevel.

Spesialisten har enten rett eller feil.

Om han har feil, må du komme deg til en annen spesialist for å få hjelp med ryggplagene dine.

Om han har rett, er det en psykisk årsak til at du sliter med ryggsmerter. Uamsett har du fått en depresjon som følge av problemene.

Du virker som en mann som har vilje til å ta deg sammen, ta ansvar og stå på (jfr militærtjenesten). Bruke disse egenskapene til å skaffe deg den hjelp du trenger enten dette er somatisk/fysisk eller psykiatrisk.

Ønsker deg og familien din lykke til :-)

[Schizo1365380431]

Hei JChan.

Bra du får det ut! Jeg tenker kanskje du hogger hue av meg nå, men har du prøvd healing?

Ønsker deg lykke til!!