Asbesten's forbannelse eier ikke humor.

[besta]

Asbesten's forbannelse har tatt et ansikt.

Det ansiktet tilhørte min venn. Håkon er fortsatt min venn, men det er ikke hans ansikt jeg ser. Asbesten's forbannelse har tatt Håkon.

Håkon var alltid så fin gyldenbrun og hadde flotte smilerynker. Han hadde mørke klare øyne med glimt i. Han var høyreist i kroppen og det mørke, skinnende blanke, håret understreket hans elegante vesen.

Håkon førte regnskapet men flott og stø håndskrift. Han glemte aldri en desimal eller en tidsfrist. Han var en medarbeider å stole på.

I tillegg hadde han humor og kraftuttrykk i en skjønn forening som bare en nordlending kan ha.

Asbesten's forbannelse har grått ansikt. Der det før var smilerynker er det nå dype smertefurer. Fortvilelse har gjort de mørke øynene sorte og matte. Sykdommens byrde har vært tung å bære så kroppen er blitt sammensunket. Håret gråner og stritter til alle kanter som for å flykte fra cellegiften det blir utsatt for. Håkon vingler når han ustø tasser over gulvet, med morfinpumpe på hofta og drassende på stativ med intravenøs næring.

I dag måtte jeg ta regnskapet for Håkon, hans ustø hånd kan ikke finne tastene på kalkulatoren. Det var feil i regnskapet og han hadde glemt at 15 desember var deadline. Selv en nordlending går tom for kraftuttrykk når asbesten's forbannelse frarøver han 34 kilo med helse og kropp.

Men asbesten's forbannelse eier ikke humor…….. for humoren den var Håkon's.

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Hei besta

Jeg har ikke annet aa si enn takk for historien, jeg kjenner sykdommen godt og vet hva du snakker om. Jeg haaper han faar den smertelindring han trenger og at han har det stoetteappart rundt seg som han naa trenger saa saart.