Å feire jul når en er for sliten...

[Gjest Litt trist i dag]

Det er egentlig trist.

Vår familie var sammen med familien julaften og så skal vi vort igjen nyttårsaften.

Har følt meg så ensom alle de andre dagene. Alle andre flyr i selskaper til familie og venner høres det ut som. Ha rnå fått et par rapporter på telefon om alt folk har opplevd, og føler meg så utafor!

Ville så gjerne delta i slikt. Men som åra går og en er psykisk sliten, så faller en utenfor. Når en aldri greier å ta initiativ til å be folk på middag så blir en jo ikke bedt noen steder selv heller. Blir en ond sirkel.

Vet ikke om jeg noengang blir så frisk at jeg kommer til å klare å ordne med innkjøp og middagslaging for flere mennesker. Ville gjerne greid det for ungenes skyld. Men, dessverre.

Greier dere å be folk og alt det stresset der da?

Jeg greier det en sjelden gang eller i året, men ikke julaften og andre dager det liksom skal være SÅ flott. Da blir fallhøyden for stor for min psyke.

[Gjest prust]

Vi har sjelden middagsbesøk - dvs 1-3 ganger i året. orker ikke lage til til gjester på dagen i helgene, og i hvertfall ikke på hverdagene når jeg jobber.

Men min mor ber oss på middag en gang eller to i måneden, og det er koselig! I tillegg har vi av og til venner på besøk om kvelden, og da har vi litt god mat.

Denne uka skal vi mye: i dag i juleselskap til min tante og onkel, i morgen kommer foreldrene mine og min søster/svoger på middag hos oss (jeg har fri fra jobb) og fredag kveld har vi invitert et vennepar av oss. Da skal jeg lage smørbrødkake. Vi pleier absolutt ikke ha så tett program, men slik ble det denne uka.

Jeg synes det er lettere å ordne til noe på kveldene, når ungene har lagt seg. Ost, kjeks, vin - eller reker - eller pizza. Selv om en er sliten, får en MYE igjen for å holde vedlike vennskap! Og da vil sikkert også du/dere bli invitert ut!