Menneskelig

[Camilla]

de er mange nye nick her nå, men jeg fortsetter å gjøre som jeg gjør; skrive en liten oppdatering til de av de som fortsetter er her og som husker meg.

ikke skrevet på flere måneder, mye har skjedd, men jeg skal ikke kjede dere med detaljer.

det er vanskelig å leve. vanskelig å bli bedre, gi litt slipp på syke-camilla og bare bli camilla. føler meg litt tom uten diagnoser å gjemme meg bak, å ikke kunne skylde på den store stygge ulven som depresjonen kan være. nå må jeg stå for det jeg gjør og jeg har et apparat som tar meg i mot om jeg faller selv om jeg klarer meg mer og mer alene. har delvis kontakt med både min gamle psykolog, rusmiddelteamet og en psyk instutisjon, så jeg står ikke alene. jeg husker en gang sør skrev til meg; "Bruk verktøyene dine". da syns jeg han snakket gresk, men nå skjønner jeg endelig hva han mener. det er lov å være svak, å innrømme at man trenger hjelp. jeg er sta som faen, men nå er jeg blitt flinkere til å innrømme at jeg bare er et menneske, jeg gjør dumme ting, jeg snubler, jeg trenger også mat og jeg fortjener også å puste. jeg er ikke ufeilbarig, og det er godt å ha mennesker som godtar meg og som ikke setter så høye mål til meg som jeg muligens selv til tider har en tendens til å gjøre.

jeg spiser relativt normalt, selv om det kan være vanskelig i perioder jeg er i dårlig form. har venner som sparker meg i ræva når jeg synker ned i selvmedlidenheten igjen og gjemmer meg under trygge lag med dyner i leiligheten min.

som sagt; det er hardt å leve. å skulle planlegge en framtid. å sette seg mål samtidig som man klapper seg selv på hodet "Dette klarer du, camilla". framtiden skremmer meg. jeg er redd for å feile. jeg er redd for å være så menneskelig og skjørbar som jeg føler meg nå, men det er inni helvetes mye bedre enn å være så langt nede som jeg har vært- enda så mye tryggere som det er..

jeg er redd for forandring, men denne "venne seg til virkeligheten igjen" som skulle vare en sommer har vart et år nå og jeg må begynne å gjøre noe. jeg begynner å bli rastløs og kjede meg, tar det som et godt tegn.

tenker på dere der ute som muligens ikke har kommet så langt som meg. håper dette året viser seg å bli bedre for dere enn det som var.

[Sør]

Hei,

Så hyggelig å høre fra deg igjen. Lenge siden sist!

Og jeg husker godt at jeg sa "bruk verktøyene dine!" til deg! *ler* Det må ha vært 3 år siden.

Det gleder meg veldig at du har det bedre. Nå er det viktig å minne deg på hvor langt du har kommet, og det er noe du virkelig kan være stolt av. Husk det. Og minn deg selv på det i "tunge stunder".

*klem til deg*

[dette er mitt nick]

Hei Camilla! Selv om jeg er forholdsvis ny her (har skrevet endel med et annet nick tidligere), så må jeg si at jeg har lagt merke til innleggene dine. Har lest noe av det du har skrevet bakover også, for å prøve å bli litt "kjent" med deg, og du virker som ei veldig tøff og flott jente. Synes det er hyggelig å lese sånne oppdateringer, særlig når de kommer fra noen som har slitt med endel av det samme som en selv! Jeg håper du fortsetter den gode utviklingen, selv om ting sikkert fremdeles vil gå litt opp og ned. Det er jo også mennskelig, ikke sant? (nå skrev jeg det uten å se på overskriften din, som jo er nettopp "mennesklig").Ønsker deg alt godt!

Klem fra

[Camilla]

Hei,

Så hyggelig å høre fra deg igjen. Lenge siden sist!

Og jeg husker godt at jeg sa "bruk verktøyene dine!" til deg! *ler* Det må ha vært 3 år siden.

Det gleder meg veldig at du har det bedre. Nå er det viktig å minne deg på hvor langt du har kommet, og det er noe du virkelig kan være stolt av. Husk det. Og minn deg selv på det i "tunge stunder".

*klem til deg*

takk for pep-talken

*store klemmer*

[Camilla]

Hei Camilla! Selv om jeg er forholdsvis ny her (har skrevet endel med et annet nick tidligere), så må jeg si at jeg har lagt merke til innleggene dine. Har lest noe av det du har skrevet bakover også, for å prøve å bli litt "kjent" med deg, og du virker som ei veldig tøff og flott jente. Synes det er hyggelig å lese sånne oppdateringer, særlig når de kommer fra noen som har slitt med endel av det samme som en selv! Jeg håper du fortsetter den gode utviklingen, selv om ting sikkert fremdeles vil gå litt opp og ned. Det er jo også mennskelig, ikke sant? (nå skrev jeg det uten å se på overskriften din, som jo er nettopp "mennesklig").Ønsker deg alt godt!

Klem fra

takk for gode ord. ting vil så klart svinge. jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli kvitt alt jeg sliter med, men jeg vil kanskje lære meg å leve med det. kanskje bruke det til noe bra. det er godt å kunne slite litt med "vanlige voksen ting", om du skjønner hva jeg mener. de små dagligdagse problemene. alt er ikke rosenrødt, så visst ikke- men det blir bedre og bedre. og når jeg har nedturer har jeg lært meg å takle de på en annen måte en før og jeg føler meg sterkere om noe skal skje nå. jeg kan skjelve litt i beina og være oppgitt og deppa, men det er vel bare normalt?

lykke til

[frosken]

Hei Camilla:-)

Jeg ble kjempeglad for å lese hvor bra du klarer deg tiltross for alt du har hatt å slite med! Er egentlig både imponert og rørt over hvordan du modnes og prøver å finne en god måte å leve livet ditt på. Du er en ganske klok jente, camilla - og har utviklet deg enormt i forhold til hvor du sto for 4-5 år siden!

Lykke til videre i "kampen" - og fortsett å skrive litt her om hvordan det går :-)

[Ritva]

Jeg henger meg på frosken sitt svar til deg og er fullstendig enig! Du har kommet så langt med degselv, imponerende og sterkt! Du har all grunn til å være stolt av deg selv! Det har skjedd utrolig mye positivt på disse årene:-) You Go Girl:-)

*klem*