hjelp meg NÅ!

[stripa]

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her.Ting er ganske ille for tida. Etter jeg fikk trekt tilbake politisaken, har de igjen makt over meg. Det stopper aldri. Er det noen der ute som kan gi meg en hjelpende hånd?

Er det ingen annen måte enn politiet jeg kan bruke for å få fred?

Vil ikke at journalen min på legevakta skal bli tjukkere nå, det er flaut å komme dit igjen og igjen med nye skader. Jeg skammer meg!

Vær så snill å hjelpe meg....!!!! Klarer virkelig ikke mer. Alt blir liksom feil samme hva jeg gjør? Sårer elller skader alltid noen. Men jeg orker heller ikke mer smerte på kroppen!

HJELP.....!!!!!!

[huufsa]

Huff...

Rått og brutalt, stripa:

Hvorfor trekke tilbake anmeldelsen?

Du må anmelde, politiet er faktisk de eneste som kan hjelpe deg. Reis til et krisesenter!

Tenk langt fram, stripa...

[stripa]

Huff...

Rått og brutalt, stripa:

Hvorfor trekke tilbake anmeldelsen?

Du må anmelde, politiet er faktisk de eneste som kan hjelpe deg. Reis til et krisesenter!

Tenk langt fram, stripa...

Takk for svar. Måtte trekke anmeldelsen. Hvordan skal jeg klare å face resten av familien? Jeg snakket med politi to ganger, og det skremte vettet av meg. Hvor skal jeg finne kreftene? Og hvordan kan jeg gjøre det mot familien. Kan ikke leve uten dem - heller ikke med dem!

Mener du virkelig at det ikke er noen annen vei å gå? Da er det ikke håp. Har ikke samvittighet til å gjøre andre vondt for at jeg skal få det bedre selv! Det er ikke riktig!

[huufsa]

Takk for svar. Måtte trekke anmeldelsen. Hvordan skal jeg klare å face resten av familien? Jeg snakket med politi to ganger, og det skremte vettet av meg. Hvor skal jeg finne kreftene? Og hvordan kan jeg gjøre det mot familien. Kan ikke leve uten dem - heller ikke med dem!

Mener du virkelig at det ikke er noen annen vei å gå? Da er det ikke håp. Har ikke samvittighet til å gjøre andre vondt for at jeg skal få det bedre selv! Det er ikke riktig!

Du bare tror at du ikke kan leve uten dem.. det kan du, og må du, om de gjør deg vondt!

Et alternativ er vel å flytte langt unna.. - og skape deg din egen tilværelse uten dem?

Det er fullt mulig.. men jeg vil råde deg til å hvertfall kontakte et krisesenter, så får du hjelp og veileding derfra.

Gjør noe med tilværelsen din, stripa.. gjør noe godt for deg selv.. -du fortjener det. Du fortjener å få det bra!

[stripa]

Du bare tror at du ikke kan leve uten dem.. det kan du, og må du, om de gjør deg vondt!

Et alternativ er vel å flytte langt unna.. - og skape deg din egen tilværelse uten dem?

Det er fullt mulig.. men jeg vil råde deg til å hvertfall kontakte et krisesenter, så får du hjelp og veileding derfra.

Gjør noe med tilværelsen din, stripa.. gjør noe godt for deg selv.. -du fortjener det. Du fortjener å få det bra!

Vil takke deg for at du tok deg tid til å svare meg. Det gjorde godt!

Kanskje du har rett! Men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal be legevakt/krisesenter om hjelp? Har vært på sosialvakttjeneste på legevakta, men alt bare stopper opp! Jeg blir livredd, og føler jeg gjør noe galt!

[Gjest ikkenåidag]

Vil takke deg for at du tok deg tid til å svare meg. Det gjorde godt!

Kanskje du har rett! Men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal be legevakt/krisesenter om hjelp? Har vært på sosialvakttjeneste på legevakta, men alt bare stopper opp! Jeg blir livredd, og føler jeg gjør noe galt!

Jeg har brukt år av mitt liv på å gruble, vurdere, fortrenge, overspise, spy, hatet meg selv, vært redd for å miste familien hvis de fikk vite DET,foraktet mine tanker o.s.v En dag, 25 år etter overgrepene anmeldte jeg min overgriper.Jeg var livredd, liten og forsvarsløs.Hele min familie fikk vite min ( og hans )hemmelighet.Jeg fikk ikke mye støtte fra familien

nei, all jobben gjorde jeg selv.Jeg, som ikke hadde krefter til å gjøre noe STO OPPREIST ....

Det var en god følelse i ettertid å ha plassert all skyld der den hører hjemme, nemelig hos HAN.

------

Kjære stripa.Gjør deg selv den store tjenesten at du plasserer skylda der den hører hjemme, ikke kast bort mer tid på dem som gjør deg vondt.Søk støtte der du kan få den.Dette er vondt og vanskelig, men skyv det ikke foran deg mer.Du fortjener det beste.Klem.

[stripa]

Jeg har brukt år av mitt liv på å gruble, vurdere, fortrenge, overspise, spy, hatet meg selv, vært redd for å miste familien hvis de fikk vite DET,foraktet mine tanker o.s.v En dag, 25 år etter overgrepene anmeldte jeg min overgriper.Jeg var livredd, liten og forsvarsløs.Hele min familie fikk vite min ( og hans )hemmelighet.Jeg fikk ikke mye støtte fra familien

nei, all jobben gjorde jeg selv.Jeg, som ikke hadde krefter til å gjøre noe STO OPPREIST ....

Det var en god følelse i ettertid å ha plassert all skyld der den hører hjemme, nemelig hos HAN.

------

Kjære stripa.Gjør deg selv den store tjenesten at du plasserer skylda der den hører hjemme, ikke kast bort mer tid på dem som gjør deg vondt.Søk støtte der du kan få den.Dette er vondt og vanskelig, men skyv det ikke foran deg mer.Du fortjener det beste.Klem.

Takk for svar. Setter pris på at du tok deg tid til å svare.

Jeg vet at jeg må gjøre noe for å overleve, men det er så hardt, så jeg klarer ikke samle krefter. Etter samtaler på sosiallegevakt og undersøkelser på voldtektsmottaket - jeg er like utslitt hver eneste gang. Det er så jævlig!

Håper jeg kan være like sterk som deg! Skal prøve!!!!

[Gjest ikkenåidag]

Takk for svar. Setter pris på at du tok deg tid til å svare.

Jeg vet at jeg må gjøre noe for å overleve, men det er så hardt, så jeg klarer ikke samle krefter. Etter samtaler på sosiallegevakt og undersøkelser på voldtektsmottaket - jeg er like utslitt hver eneste gang. Det er så jævlig!

Håper jeg kan være like sterk som deg! Skal prøve!!!!

Dette klarer du :)Ok ?

[Gjest Annette 73]

Hei

Ser at det ikke går så bra med deg. Det verste du kan gjøre er å gi opp, og den største straffen du kan få er å påta deg skyld.

Reis til krisesenter de hjelper deg der.

Du får bo så lenge du må og du er trygg.

De kan hjelpe deg videre, også med å skaffe deg bla. volds alarm og advokat om nødvendig.Være med deg på møter o.l

Der bruker du tiden til å samle krefter og pleie deg selv. Det trenger du.

Etter hvert vil du se at lysten på livet kommer til bake, sakte men sikkert.

Kos deg, gjør noe positiv. Kanskje en liten fornyelse er en liten begynnelse.

Du får politibeskyttelse om nødvendig så lenge du er på krisesenteret. DU ER TRYGG SKAL DU VITE. Tro meg du kommer ikke til å angre.

Lykke til videre klem.

k

[stripa]

Hei

Ser at det ikke går så bra med deg. Det verste du kan gjøre er å gi opp, og den største straffen du kan få er å påta deg skyld.

Reis til krisesenter de hjelper deg der.

Du får bo så lenge du må og du er trygg.

De kan hjelpe deg videre, også med å skaffe deg bla. volds alarm og advokat om nødvendig.Være med deg på møter o.l

Der bruker du tiden til å samle krefter og pleie deg selv. Det trenger du.

Etter hvert vil du se at lysten på livet kommer til bake, sakte men sikkert.

Kos deg, gjør noe positiv. Kanskje en liten fornyelse er en liten begynnelse.

Du får politibeskyttelse om nødvendig så lenge du er på krisesenteret. DU ER TRYGG SKAL DU VITE. Tro meg du kommer ikke til å angre.

Lykke til videre klem.

k

Takk for svaret.

Det du sier høres veldig riktig og fint ut, men problemet er at jeg klarer ikke ta skrittet ut. Har jo vært å pratet med både politi og sosial vakttjeneste. Men jeg klarer det ikke! X-en min var virkelig flink, han er den største støtte jeg noen gang har hatt. Men han kom for nærme og jeg støtte han bort.

Jeg har lovd meg selv å prøve, men det går så trådt. Det er så hardt og jeg føler meg så ufattelig alene!

Ble bare tull det her.

Men takk for at du tok deg tid til å svare! Lykke til med livet!!!

[Gjest Annette 73]

Kjære Stripa

Jeg får så vondt av å høre dette.Vist du fremdeles ønsker x-en som en venn så hvorfor ikke snakke med ham, og er han en ordentlig venn, så vil han være der for deg, men det viktigste er at du heletiden er åpen og ærlig.Og prøver å få ham til å forstå.

Det koster så lite å ta en tlf.til krisesenteret, snakk med dem. De er garantert de rette til å hjelpe og forstå.

Det er utrolig viktig å ha noen å snakke med. Det trenger bare være EN du stoler på som kan være der for deg. FOR JEG ER OVERBEVIST OM AT DET FINNES EN LØSNING FOR DEG OGSÅ.

Ikke la det gå for langt, men det er viktig at du tar et skritt ad gangen.

Dette vil du klare, det er jeg overbevist om.

Ta godt vare på deg selv, og prøv å tenke fremover.

Mangen lykke ønskninger for det nye året. Klem.