Trenger jeg behandling, og i så fall hva slags?

[Gjest M-Blue]

Etter å ha levd i et litt skakkjørt forhold noen år, fått et barn mens dette sto på, og nærmest fungert som alenemor til to barn hvorav det ene sliter med ADHD problematikk, så har jeg nå møtt veggen. Samlivet har vi tatt ett oppgjør om, og jeg har en god forhåpning om at vi skal komme oss videre og få et bedre forhold nå. Vi har hatt opp- og nedturer før, men aldri så langt ned som vi var nå rett før jul. Da måtte jeg virkelig stålsette meg og håndtere både barn og en mann som oppførte seg SVÆRT umodent og ga meg en urettferdig behandling. Vel, jeg velger å la dette være historie nå. Men det ser ut som jeg har vært sterkere enn jeg egentlig hadde kapasitet til, for nå er jeg helt utladet. Jeg har fysiske symptomer på sykdom, uten at legen kan finne noe galt. (Trykk i brystet, tungpustethet). I tillegg er jeg veldig uroli og rastløs, i perioder er jeg svært usikker på meg selv og når jeg er alene kan jeg grave meg ned i gammel "dritt" for så å bli sittende og bare grine og grine.

Dette har hverken jeg, barna mine eller forholdet godt av. Jeg trenger hjelp! Skal til legen til uka, men er usikker på hva jeg skal be om. Legen min er veldig flink til å høre på hva jeg ønsker hvis jeg trenger noe, så nå vil jeg gjerne høre fra dere der ute om noen har opplevet noe lignende - og hva slags behandling som kan hjelpe.

Jeg vet det er lange ventelister på psykolog. Men kanskje jeg kunne pratet med f.eks. en psykiatrisk sykepleier? Kanskje jeg også trenger et mildt antidepresiva for en periode, bare for å komme litt ovenpå igjen? Hvilke medikamenter kan i så fall være aktuelle?

[Kizza1365380506]

Høres kjent ut. Men jeg er bipolar og depresjonen er som følge av det. Jeg har veldig god hjelp av cipramil. Nå har jeg også fått lamictal og er friskere enn jeg har vært på mange år. Men hverdagssituasjonen min er også endret så det blir som med høna og egget... du vet.

Du må foruten å prøve antidepresiva forlange litt tid for deg selv. Din mann har også godt av å ta seg av ungene alene en kveld i uka. Skulle ønske jeg hadde tenkt på når mine var små. Men uansett, få deg en hobby, gå

og svøm, ta deg en tur, ett eller annet som du har savnet og som du kan gjøre helt for deg selv eller sammen med en venninne.

Mvh