Hjelp til selvhjelp!!!!!

[Shadows1365380629]

Hei!

Takk for en kjempe fin mulighet. Det gir meg en trygghetsfølelse å vite at denne siden eksisterer, og at jeg kan bruke den. Det trenger jeg. Nå føler jeg at jeg står ved et veiskille. Jeg vet ikke hvilken vei jeg vil gå, hvilken vei jeg klarer å gå. Den ene veien er ganske trygg for meg. Det er den jeg har gått på det siste året. Der har jeg spiseforstyrrelsen min, der kan jeg kutte meg, der kan jeg fraskrive meg ansvar. Jeg kan synke ned i en deilig gjørme. Men nå har jeg ikke kastet opp på 2måneder og 3uker! Jeg vil ikke tilbake... egentlig..

Den andre veien er den skummle veien, den usikkre veien. Der har jeg kontrollen over meg. Der har jeg ansvar. Jeg skal begynne å studere igen i morgen. Det er det jeg har lyst til. Men jeg er så jævlig redd. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare det. At det blir for krevende å jobbe med meg selv, samtidig som jeg skal studere veldig krevende fag. Hvordan skal jeg klare å forberede meg? Hvordan skal jeg klare å ikke falle for fristelsen for å kutte meg? Hvordan skal jeg klare å holde spiseforstyrrelsen litt under kontroll? Er det noen som har noen gode råd på lur???

På forhånd tusen takk!!

[frosken]

Det trenger ikke være noen motsetning mellom intense studier og det å jobbe med seg selv. Håper du har noen å "klage" til når du blir sliten (for det blir vi alle), slik at du ikke trenger å bruke destruktive mestringsstrategier.

Det var hyggelig å lese innlegget ditt - og jeg håper du får et fint semester!

[Shadows1365380629]

Det trenger ikke være noen motsetning mellom intense studier og det å jobbe med seg selv. Håper du har noen å "klage" til når du blir sliten (for det blir vi alle), slik at du ikke trenger å bruke destruktive mestringsstrategier.

Det var hyggelig å lese innlegget ditt - og jeg håper du får et fint semester!

Takk!!

Nå får jeg kanskje sove