De er på kurs for å kunne behandle meg ;-)

[ftmffm]

Våknet i dag av et drøm/mareritt som gjorde meg suicidal. Begge de jeg stoler på i behandlingsgruppen min er på kurs nå i en uke framover. Så jeg sendte sms til psykologen min og fortalte hvordan jeg følte det. Fikk sms tilbake om at hun ville snakke med meg på telefonen senere på kvelden.

Tidlig på ettermiddagen fikk jeg en hyggelig sms fra støttebehandleren/vennen min om jeg ville ringe han på hotellet. Jeg ringte han straks og fortalte hvordan jeg hadde det og hvordan familieklysteret i går hadde gått. Vi snakket i ca en halv time. Det var godt å få snakket med han og han sa at vi kunne ha telefonkontakt flere ganger i løpet av uka som kommer. Han sa også at vi kunne ha telefon kontakt til sommeren også funderte han over hvorfor han aldri hadde tenkt på det før. Jeg svarte at jeg hadde tenkt på den muligheten, men jeg trodde ikke det var mulig, pluss at jeg ikke vil forstyrre han når han er på ferie.

Senere på kvelden ringte psykologen min. Vi snakket om hvorfor jeg har disse følelsene. Kanskje er det pga møte med trygdekontoret som skal være den 22. kanskje er det pga at mine 2 nærmeste støttespillere er borte, jeg er ikke sikker. Psykologen min ramset opp en haug med punkt som jeg skulle tenke på for å prøve å roe meg ned til møtet den 22.

Jeg fortalte henne at jeg også tenkte på at denne uken bare er en liten forprøve til sommerferien. Jeg sa at det er noe jeg gruer meg til. Da svarte psykologen at i år så hadde hun ikke tenkt til å ta så lang ferie på sommeren, men heller dele den opp. Det lettet mitt hjerte. Hun sa også at vi skulle prøve å samle alle og se om det gikk ann å planlegge feriene slik at ikke alle blir borte samtidig (fastlege, psykolog, fysioterapeut og støttebehandler/venn) og at dette var noe vi kunne begynne å snakke om veldig snart.

Alt dette førte til at jeg har klart å roe meg litt ned.

Jeg gleder meg til de er tilbake fra dette kurset.

[Gjest undrenden]

Hva vil det si at noen er både støttebehandler og venn? Det kimer noen varsellamper hos meg når jeg leser slikt.

[ftmffm]

Hva vil det si at noen er både støttebehandler og venn? Det kimer noen varsellamper hos meg når jeg leser slikt.

Det er bare et begrep jeg bruker. Det er min tidligere behandler som nå er min venn. Men jeg diskuterer fortsatt en del behandling med han. Derfor kaller jeg han her for støttebehandler.

[Gjest undrenden]

Det er bare et begrep jeg bruker. Det er min tidligere behandler som nå er min venn. Men jeg diskuterer fortsatt en del behandling med han. Derfor kaller jeg han her for støttebehandler.

Dette høres uryddig ut, synes jeg. En slik sammenblanding av terapi og privatliv, kombinert med avhengighetsproblematikk tror jeg ikke det kommer noe godt ut av.

[Gjest hyft]

Dette høres uryddig ut, synes jeg. En slik sammenblanding av terapi og privatliv, kombinert med avhengighetsproblematikk tror jeg ikke det kommer noe godt ut av.

Må si meg litt enig der, det har vært en del fokus på sammenblanding av privatliv og terapi her i dag.

[Gjest uten signatur]

Det er bare et begrep jeg bruker. Det er min tidligere behandler som nå er min venn. Men jeg diskuterer fortsatt en del behandling med han. Derfor kaller jeg han her for støttebehandler.

Kan vel være litt enig med de andre, men enkelte ganger i livet trenger vi all den hjelp vi kan få! Er ikke disse to sammen på kurs da,og kjenner ikke psykologen til ditt 'forhold' til din eks-behandler. Psykologen ville ikke latt det pågå hvis det var ukorrekt, ville hun vel det da? Han er vel fortsatt i samme team eller på samme klinikk som du fortsatt går, virker det som.

Alt det her med å være litt tilgjengelig for pasienter som sliter veldig, samt å samordne ferier/fravær hos brukergruppa, er det noe de har læart på kurset nå det da? hehe... Siden det så plutselig gikk opp et lys (samme lyset) for dem begge? Jeg HADDE ikke tenkt et kurs for å komme på den tanken. Det er jo bare sunt bondevett. Men det kan nok dessverre synes å være ganske fraværende innen psykiatrien noen ganger...

[Gjest uten signatur]

Kan vel være litt enig med de andre, men enkelte ganger i livet trenger vi all den hjelp vi kan få! Er ikke disse to sammen på kurs da,og kjenner ikke psykologen til ditt 'forhold' til din eks-behandler. Psykologen ville ikke latt det pågå hvis det var ukorrekt, ville hun vel det da? Han er vel fortsatt i samme team eller på samme klinikk som du fortsatt går, virker det som.

Alt det her med å være litt tilgjengelig for pasienter som sliter veldig, samt å samordne ferier/fravær hos brukergruppa, er det noe de har læart på kurset nå det da? hehe... Siden det så plutselig gikk opp et lys (samme lyset) for dem begge? Jeg HADDE ikke tenkt et kurs for å komme på den tanken. Det er jo bare sunt bondevett. Men det kan nok dessverre synes å være ganske fraværende innen psykiatrien noen ganger...

Jeg sliter med konsentrajonsproblemer, som dere sikkert har mistenkt...

Skulle jo ikke være 'brukergruppa' men 'hjelpergruppa'. Ikke akkurat riktig benevnelse, men den riktige lar seg ikke hente fram fra min sløve hjerne akkurat nå...

[Gjest erfaring lærer]

Må si meg litt enig der, det har vært en del fokus på sammenblanding av privatliv og terapi her i dag.

Å ha en tidligere behandler som "venn" kommer det ikke noe godt av. Da har man denne vennen på falsk grunnlag. Man er ikke likestillt. Det blir et avhengighetsforhold som ikke er sunt.