Kommunikasjon med døde?

[BettyBlue]

Opplevde noe skummelt en gang. Jeg hørte et smell fra kjøkken, og da jeg gikk for å se var det et kakefat som hadde delt seg i to. Ingenting skummelt i og for seg, selv om jeg ergret meg da jeg kastet det fine fatet jeg hadde fått av gamle tante Ingeborg en gang. Et par timer senere ringte telefonen. Det var en slektning som kunne fortelle at tante Ingeborg var død. "Hun sovnet inn for et par timer siden". Gjett om jeg frøs på ryggen.

Whoops!

[Gjest Daisy]

Det finnes mange slike uforklarlige hendelser, jeg kunne ramset opp mange som folk jeg kjenner har opplevd.

Det er rett at man skal stille seg kritisk, men det fins mye mer mellom himmel og jord enn vi tror,

jeg for min del tror deg så gjerne, det har gått igjen hos mange at avdøde har "takket" på slike små spesielle måter,

jeg anbefaler deg å lese boka

"mitt liv med åndene" av marion dampier jeans

om du tror eller ikke tror på det, så er dette en skikkelig interessant bok som forteller om mange slike fenomener, du finner den på biblioteket og i alle bokhandlere

Takk for tipset. Som sagt tror jeg, men jeg sluker ikke alt rått heller.

[Goliath]

Jeg tror ikke på troll, men vil gjerne hilse på et

Dvs at jeg holder alle muligheter åpne, men passer meg for å gå inn i noen slags tro. Ikke farlig å tro, bare man holder seg til troen alene og ikke lar den påvirke andre eller en selv i negativ retning. F eks å bruke veldig mye tid og ressurser på å snakke med en gud istedet for å snakke med mennesker og omgås dem. Eller f eks slutte å jobbe for å dyrke troen.

Er veldig enig med deg i det, og det er intet religiøst i "bibelsk" forstand i det jeg tenker på.

For jeg har ingen tro på at det finnes noen "gudommelig" høyere makt som styrer noe som helst.

Men jeg "tror" at det er store begrensninger i det vi vet om universet rundt oss, og hvordan alt fungerer.

Einsteins utvidede relativitetsteori tror jeg kanskje er en begynnelse på det vi ikke er i stand til å forstå. Men jeg tror også at vi bare så vidt er begynt å "krafse" i overflaten på noe mye større enn vi er i stand til å sette oss inn i.

For fakta er at i universel målestokk, så er jorden og vi som lever der så helt fantastisk ubetydelige og små - både når det gjelder størrelse, den tiden vi har eksistert, hva vi er i stand til å påvirke, hva vi er i stand til å forstå og hva vi er i stand til å innhente av faktakunnskap om det som befinner seg kun et bittelite stykke bortenfor den bittelille kloden vi lever på:-)

[Gjest sørgende]

Ta en titt på denne dokumentaren som blir sendt i reprise på NRK2 i morgen (fredag) kl. 20.05:

"Fakta på lørdag: Nær døden-opplevelser (t)

Britisk dokumentar. I alle kulturer finner man historier om reiser inn i et rom hinsides livet eller nær døden-opplevelser - hvitt lys, hele livet passerer i revy eller en spesiell følelse av fred. I USA alene har tretten millioner voksne beskrevet sine erfaringer. Meningene har alltid vært delte mellom skeptikere og troende og de som selv har opplevd det. I dag finnes det vitenskapsmenn som ikke lenger avviser fenomenet - kanskje finnes det en forklaring også. Produsert av BBC."

Den var faktisk ganske interessant, og forsøker også å beskrive eller forklare hva det er som utgjør personligheten til et menneske og det som gjør "deg til deg". Og ikke minst hva skjer eller kan skje med denne delen av "deg" når du dør.

Helt klart er det i hvert fall at det er lite vi vet, men mye å finne ut av.

Jeg så det faktisk! Veldig fint program!

[Goliath]

Jeg så det faktisk! Veldig fint program!

Jeg syntes også det var et bra og seriøst program/dokumentar.

Ikke alt var av samme kvalitet (noen av de som ble intervjuet syntes jeg var lite "tillittsvekkende"), men like fullt spennende å se at det også foretas seriøs forskning - og at det helt klart finnes svært mye å finne ut av om dette.

[Gjest sørgende]

Jeg syntes også det var et bra og seriøst program/dokumentar.

Ikke alt var av samme kvalitet (noen av de som ble intervjuet syntes jeg var lite "tillittsvekkende"), men like fullt spennende å se at det også foretas seriøs forskning - og at det helt klart finnes svært mye å finne ut av om dette.

Betryggende å se "normale, oppegående mennesker" være så overbevist om at de har opplevd at det finnes noe så fint etter døden. God trøst for oss som har mistet noen vi er glad i

[Gjest sørgende]

Takk for tipset. Som sagt tror jeg, men jeg sluker ikke alt rått heller.

Jeg tror mange blir fanatisk opptatt av det overnaturlige, og dermed "ser" mye rart med god hjelp av fantasi og godvilje. Slik som Ulv tydelig mener det er i mitt tilfelle. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å hverken se eller høre spøkelser - til det er jeg for pysete

[Goliath]

Betryggende å se "normale, oppegående mennesker" være så overbevist om at de har opplevd at det finnes noe så fint etter døden. God trøst for oss som har mistet noen vi er glad i

Det er sant:-)

[Gjest Daisy]

Jeg tror mange blir fanatisk opptatt av det overnaturlige, og dermed "ser" mye rart med god hjelp av fantasi og godvilje. Slik som Ulv tydelig mener det er i mitt tilfelle. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å hverken se eller høre spøkelser - til det er jeg for pysete

Tror deg jeg. Det er mye som ikke forklares. Men det blir for dumt å forkaste det-

[Gjest Ugga Bugga]

Hehe. Ja, der ser du. Da jeg var ei lita snelle, lå min oldemor på sitt siste. Jeg var alene hjemme og satt og lekte med dukkene mine. Plutselig "så" jeg noe inni hodet mitt, en setning som endte i masse punktum. "Nå døde oldemor," tenkte jeg, og så på klokken. Da mamma kom hjem senere på ettermiddagen, fortalte hun meg at oldemor var død, og hun hadde dødd akkurat da jeg fikk dette "synet." Har ikke hatt sånne opplevelser hverken før eller siden, men så er jo barn ofte mer mottakelig for den slags også, da.

Sånne ting kan jo komme av at du visste at hun var syk og holdt på å dø, enten direkte fordi noen hadde fortalt deg det, eller indirekte på grunn av de voksnes oppførsel, ansiktsuttrykk osv. Barn oppfatter følelser og stemninger rundt seg ganske raskt også.

[Gjest sørgende]

Sånne ting kan jo komme av at du visste at hun var syk og holdt på å dø, enten direkte fordi noen hadde fortalt deg det, eller indirekte på grunn av de voksnes oppførsel, ansiktsuttrykk osv. Barn oppfatter følelser og stemninger rundt seg ganske raskt også.

Ja, jeg visste selvsagt at hun var syk og skulle dø. Jeg vokste opp i et hjem der vi alltid snakket åpent om ting. "Beskjeden" jeg fikk var ekte, den - det var ikke noen gjettelek. Jeg satt som sagt i min egen lille verden og lekte med dukker, og ble rett og slett "avbrutt" av denne beskjeden. Jeg var ikke spesielt knyttet til oldemoren min, for hun bodde langt fra oss, og jeg så henne sjelden. Skjønner at det kan være vanskelig å svelge den slags for en som aldri har opplevd lignende selv.